Grønnsaker
Her finner du en oversikt over mulige farer for friske og frosne grønnsaker
Her finner du en oversikt over mulige farer for friske og frosne grønnsaker
Bladgrønnsaker omfatter salater som kinakål, krispisalat, ruccola, hjertesalat, spinat med flere.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk, kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i bladgrønnsaker, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk Se punkt 3.6.5 i vedlegget. |
Nitrat (kjemisk fare) | Nitrat kan finnes naturlig i matvarer, eller som en forurensning fra gjødsel. Nitrat kan omdannes til nitritt og videre til nitrosaminer, som er kreftfremkallende. Ruccola, spinat og salat kan ha et høyt innhold. | Grenseverdier i kapittel 1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Perklorat (kjemisk fare) | Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. | Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Tropane alkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting. Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre. Det er ikke fastlagt grenseverdier i bladgrønnsaker, men bladgrønnsaker kan være krysskontaminert av andre vekster som kan innebære at faren øker. Ved høye verdier må det vurderes om varen er trygg. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Det er grenseverdier for noen varegrupper i kapittel 8.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer | Informasjon om faren |
---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i bladgrønnsaker. Les mer: Fakta om E. coli |
Listeria monocytogenes (mikrobiologisk fare, bakterie) | Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur. Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann. Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i salat. Les mer: Listeria |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Salmonella i bladgrønnsaker. Les mer: Salmonella |
Shigella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri). Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i bladgrønnsaker. Les mer: Shigella (vetinst.no) |
Yersinia (mikrobiologisk fare, bakterie) | Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd med mistanke til Yersinia enterocolitica i bladgrønnsaker. Les mer: Yersinia |
Hepatitt A virus (mikrobiologisk fare, virus) | Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i bladgrønnsaker. Les mer: Hepatitt (fhi.no) |
Norovirus (mikrobiologisk fare, virus) | Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Norovirus i bladgrønnsaker. Les mer: Norovirus (vetinst.no) |
Ekinokokker (mikrobiologisk fare, parasitt) | Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund. Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 grader). Les mer: Ekinokokkose (fhi.no) |
Cyklospora (mikrobiologisk fare, parasitt) | Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker. Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Cyklospora i bladgrønnsaker. Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no) |
Cryptosporidium (mikrobiologisk fare, parasitt)
| Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden. Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Cryptosporidium i bladgrønnsaker. Les mer: |
Toksoplasma (mikrobiologisk fare, parasitt) | Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert). Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder. Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann. Les mer: |
Rot- og knollgrønnsaker omfatter poteter, gulrot, kålrot, sellerirot, kassava/kassavamel, med flere.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Bly tas opp i mindre grad i vekstene, men kan finnes på overflaten. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Cyanogene glykosider (kjemisk fare, plantetoksin) | Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. Cyanid finnes naturlig i cassava. Det finnes ulike typer cassava; søte og bitre typer. De bitre typene med høyt innhold av blåsyre, og de søte med mindre innhold av blåsyre. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Glykoalkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Glykoalkaloider er naturlige toksiner. Stoffene kan gi en giftvirkning i form av diaré, oppkast og magesmerter. Finnes i grønne, og spirende poteter i form av solanin og chakonin. I Sverige og noen andre EU-land tilstrebes det en grenseverdi på maksimalt 200 mg glykoalkaloider/kg. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Det er ikke fastlagt grenseverdier. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. Kadmium finnes i den spiselige delen av rotgrønnsaker. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i rot- og knollvekster, men det vil komme når EU-forordning 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk: Regulation(EU) 2024/1987 Se punkt. 3.6.2 i vedlegget. |
Perklorat (kjemisk fare) | Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. | Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
Kålvekster omfatter brokkoli, grønnkål, hodekål, rødkål med flere.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i kålvekster, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se pkt. 3.6.4 i vedlegget. |
Perklorat (kjemisk fare) | Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. | Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.7 i vedlegget |
Perklorat (kjemisk fare) | Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. | Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
Andre grønnsaker omfatter fruktbærende grønnsaker ("fruiting vegetables") som tomat, agurk, paprika, pepperfrukt, aubergine, okra, gresskar med flere.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i grønnsaker (fruktbærende grønnsaker), men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.3 i vedlegget. |
Perklorat (kjemisk fare) | Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann. Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner. | Grenseverdier i kapittel 9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer | Informasjon om faren |
---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd i tomat som følge av patogene E. coli. Les mer: Fakta om E. coli |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd i agurk og tomat som følge av Salmonella. Les mer: Salmonella |
Dette omfatter alle typer løk.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer | Informasjon om faren |
---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i vårløk. Les mer: Fakta om E. coli |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i løk. Les mer: Salmonella |
Shigella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri). Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Shigella i vårløk. Les mer: Shigella (vetinst.no) |
Mikrogrønt er små spiselige planter som dyrkes frem til frøblad eller første varige blad.
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare Spesielt varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Mindre aktuell fare i mikrogrønt som er dyrket innomhus. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
Produksjon av spirer foregår gjerne ved høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette gir ekstra gunstige vekstvilkår for eventuelle bakterier som finnes på frøene. Spirene spises hele, inklusiv frøet.
Eksempel på mye brukte spirer er alfalfaspirer og bønnespirer.
Varepartier av spirer eller frø til spireproduksjon fra tredjestat skal kun innføres fra listeførte virksomheter og følges av et offisielt sertifikat.
Spirer og frø – produksjon, omsetning og import
Virksomheter som produserer spirer skal være godkjente. Se forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) - Forordning (EU) nr. 210/2013
Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer | Informasjon om faren |
---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i spirer. Les mer: Fakta om E. coli |
Listeria monocytogenes (mikrobiologisk fare, bakterie) | Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur. Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann. Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i spirer. Les mer: Listeria |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Salmonella i spirer. Les mer: Salmonella |