Generelt om farer

Vegetabiler er en matvaregruppe det er knyttet særskilte risikoer til. Dette gjelder både kjemiske og mikrobiologiske forurensninger. Les den generelle informasjonen som du finner her før du leser om farer knyttet til hver kategori av vegetabiler.

Hos Fødevarestyrelsen finner du verktøyet «Sikre fødevarer». Dette omtaler også videreforedling, men kan likevel være en støtte når du skal vurdere risiko ved varene du importerer.

Sikre fødevarer (sikrefoedevarer.foedevarestyrelsen.dk)

Dokumentasjon

Du må selv vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å vise at det er styring med aktuelle farer. Dokumentasjon kan for eksempel omfatte opplysninger fra leverandører, varevurderinger, produktspesifikasjoner, sertifiseringer og analyseresultater.

Det kan være aktuelt å kreve analyseresultater fra leverandørene. I tillegg må du også vurdere om du skal ta ut egne prøver av varen. Produktspesifikasjon er som regel relevant for alle varer.

Det er ikke hensiktsmessig å analysere for alle kjemiske og mikrobiologiske farer som er satt opp under de ulike kategoriene vegetabiler. Farene som er listet, viser mulig tilstedeværelse uten at de nødvendigvis er aktuelle ved all import.

For de kjemiske farene det er fastsatt grenseverdier for, er det aktuelt å ha dokumentasjon på at grenseverdiene er overholdt. Når det gjelder mikrobiologiske farer kan analyser for E. coli være aktuelle for å avdekke forurensing med tarmbakterier i rå vegetabiler.

Kjemiske farer

Aktuelle kjemiske farer i vegetabiler er plantevernmiddelrester, mykotoksiner, naturlige plantetoksiner, miljøgifter, radioaktivitet og prosessfremkalte stoffer.

Under hver kategori er det listet opp kjemiske farer som det er fastsatt grenseverdier for i regelverket, eller som det vil bli fastsatt grenseverdier for. I tillegg finner du noen kjemiske farer det er nyttig å ha kunnskap om.

De fleste kjemiske farer forsvinner ikke ved videreforedling av vegetabilene.

Spesielt om plantevernmiddelrester

De siste årene har rester av plantevernmidler vært den mest rapporterte faren i meldesystemet RASFF. Vegetabilske varer utgjør matvarekategorien med flest funn av plantevernmiddelrester, som er avdekket ved grensekontroll eller i markedet.

Plantevernmidler brukes for å begrense skader, opprettholde god kvalitet og hindre tap av avling. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til rester i vegetabilene, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdiene som er fastsatt i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no)

Risikoen for rester av plantevernmidler må alltid vurderes for alle typer råvarer fra alle land. Det er høyere risiko for overskridelser av grenseverdier i vegetabiler produsert utenfor EU/EØS. Det er også økt risiko for at det kan være rester av plantevernmidler som ikke er godkjent for bruk i EU/Norge.

For noen ikke-animalske varer fra bestemte opprinnelsesland er det problemer med gjentakende overskridelser, og derfor er det krav om økt importkontroll og dokumentasjonskrav. Se informasjon i avsnittet «Risiko fra ulike land».

Du kan stille krav om at regelverket for plantevernmiddelrester blir overholdt gjennom leverandøravtalen. Det kan være aktuelt å be om analyserapporter eller ta egne analyser. Det er også aktuelt å få informasjon om hvilke plantevernmidler som produsenten bruker, eller hvilke stoffer som brukes i produsentlandet, og kontrollere om dette er i tråd med norsk regelverk.

Det er vanskelig å finne grenseverdier i plantevernmiddelrestforskriften. Gjeldende grenseverdier for plantevernmiddelrester i EU finnes lettere ved søk i EU Pesticides Database (ec.europa.eu)

Norge har samme regelverk for plantevernmiddelrester som EU.

Mer informasjon

Restar av plantevernmiddel i mat

Spesielt om etylenoksid

Etylenoksid er en gass som i enkelte land brukes for å bekjempe uønskede organismer (biocid/steriliseringsmiddel), særlig i tørre varer. I Norge og EU er det ikke tillatt å bruke etylenoksid som plantevernmiddel eller som biocid til desinfeksjon av mat og fôr.

Du må ha kontroll med at varer med opprinnelse fra tredjeland ikke inneholder rester av etylenoksid. Grenseverdier for råvarer er fastsatt i plantevernmiddelrestforskriften. Det er kjent at flere tredjeland bruker etylenoksid mot blant annet Salmonella. Det er høyest risiko for tørkede varer, som for eksempel krydder, krydderurter, oljefrø, sesamfrø, ris og tørkede bønner.

Fordi etylenoksid ikke inngår i multimetodene for analyse av plantevernmiddelrester, og fordi det er ganske kort tid siden stoffet ble tatt inn i EU-koordinert kontrollprogram, er det foreløpig noe begrenset kunnskap om innhold av etylenoksid i ulike typer varer.

Mer informasjon

Etylenoksid i matvarer

Mikrobiologiske farer

Matbårne infeksjoner er et økende problem internasjonalt, og vi ser at vegetabiler ofte er årsaken til sykdomsutbrudd.

Vegetabiler kan være forurenset av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, parasitter eller virus. Det er ofte større risiko knyttet til importerte vegetabiler sammenlignet med norske råvarer. Årsaker kan være varmere klima, oversvømmelser på grunn av flom, urent vanningsvann/prosessvann og sviktende hygienisk håndtering under høsting eller lagring.

Norske forbruksvaner samsvarer ikke alltid med hvordan vegetabilene er ment å brukes i opprinnelseslandet. I Norge kan vi for eksempel spise en grønnsak rå, selv om det er vanlig å varmebehandle den i landet hvor den kommer fra.

Du finner oversikt over aktuelle mikrobiologiske farer i vegetabiler i tabellen under. De mest aktuelle farene for den enkelte kategori er i tillegg listet opp under hver kategori.

I vegetabiler som spises rå uten noe bearbeiding er risikoen størst, og det er listet mange mikrobiologiske farer. For vegetabiler som det er vanlig å skrelle og/eller varmebehandle er det satt opp færre farer. Opplistingen av farer i tabellene er ikke uttømmende. Andre mikrobiologiske farer kan også ha konsekvenser for trygg mat.

Virksomheter som videreforedler vegetabiler etter at de er importert til Norge, skal ha rutiner for å fjerne eller redusere mikrobiologiske farer til et akseptabelt nivå.

Kjente farer	Informasjon om faren
Bacillus cereus (mikrobiologisk fare, bakterie)	Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler. Les mer: Bacillus cereus-infeksjoner (fhi.no)
Campylobacter (mikrobiologisk fare, bakterie)	Campylobacter er vanlig i tarmen hos tamme og ville dyr, og særlig hos fugler. Bakterien finnes også i naturen, både i fersk- og saltvann hvor den kan overleve lenge ved temperaturer under 15 ºC. Den formerer seg ikke i matvarer, men kan overleve lenge ved kjøleskapstemperatur. Bakterien gir tarminfeksjon, og det skal bare noen få bakterier til for å bli syk. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering Les mer: Campylobacter
Clostridier (mikrobiologisk fare, bakterie)	Clostridier er sporedannende bakterier som finnes naturlig i jordsmonnet, i tarmen til mennesker og dyr og i forurenset vann og kloakk. Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve lenge i ugunstige miljøer. Under riktige betingelser kan sporene omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matvarer. Clostridier vokser i oksygenfattige omgivelser. Clostridium perfringens og Clostridium botulinum er eksempel på sykdomsfremkallende Clostridier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Clostridier kan også følge med vegetabilene fra jordsmonnet. Les mer: Botulisme (fhi.no) Clostridium perfringens-infeksjon (fhi.no)
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie)	E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Fakta om E. coli
Listeria monocytogenes (mikrobiologisk fare, bakterie)	Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur. Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann. Les mer: Listeria
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie)	Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Salmonella
Shigella (mikrobiologisk fare, bakterie)	Shigella finnes kun i tarmen hos mennesker. Bakteriene gir mage- og tarminfeksjon (bakteriell dysenteri). Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Shigella (vetinst.no)
Yersinia (mikrobiologisk fare, bakterie)	Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Yersinia
Mugg (mikrobiologisk fare, sopp)	Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner. Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres. Les mer: Kva gjer du med muggen mat og drikke?
Hepatitt A virus (mikrobiologisk fare, virus)	Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Hepatitt (fhi.no)
Norovirus (mikrobiologisk fare, virus)	Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Norovirus (vetinst.no)
Ekinokokker (mikrobiologisk fare, parasitt)	Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund. Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C). Les mer: Ekinokokkose (fhi.no)
Cyklospora (mikrobiologisk fare, parasitt)	Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker. Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no)
Cryptosporidium (mikrobiologisk fare, parasitt)	Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden. Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Les mer: Cryptosporidium og kryptosporidiose (vetinst.no) Cryptosporidiose (fhi.no)
Toksoplasma (mikrobiologisk fare, parasitt)	Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert). Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder. Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann. Les mer: Toksoplasmose (Toxoplasma gondii) Toksoplasmose (fhi.no)

Kjente farer

Informasjon om faren

Bacillus cereus