Nøtter
Her finner du en oversikt over mulige farer for nøtter.
Nøtter omfatter hele, knuste og malte nøtter som vokser på trær, for eksempel mandler, pistasjnøtter, valnøtter, kokosnøtter og cashewnøtter.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Størst forekomst i paranøtter og pistasjnøtter. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Alternariatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA). Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier. Les mer: Muggsoppgifter | Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 |
Cyanogene glykosider (kjemisk fare, plantetoksin) | Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. Finnes naturlig i mandler. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for trenøtter, men det vil komme når Forordning (EU) 915/2023 blir tatt inn i norsk regelverk. |
Mineralske oljer (MOAH og MOSH) (kjemisk fare) | MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer. MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet. | Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her: |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i nøtter. Les mer: Fakta om E. coli |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Salmonella i nøtter. Les mer: Salmonella |
Mugg (mikrobiologisk fare, sopp) | Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner. Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres. Nøtter er spesielt utsatt for vekst av mugg. |