Her finner du en oversikt over mulige farer for hele korn (inkludert ris og mais) og mel av alle kornsorter og pseudokornsorter.
Pseudocerealer tilhører ikke gressfamilien, men brukes på samme måte som korn, for eksempel quinoa og bokhvete.
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Ris importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Aflatoksiner kan forekomme i mais og ris. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Fusariumtoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Fusariumtoksiner er en gruppe toksiner som dannes av muggsopparten Fusarium. Stoffene omfatter for eksempel deoksynivalenol (DON), nivalenol (NIV), zearalenon (ZEA), fumonisiner, T-2 og HT-2 toksin. Fusariumtoksiner har forskjellige effekter, blant annet hormonforstyrrende og immuntoksiske. Zearalenon og fumonisiner finnes spesielt i mais. T-2 og HT-2 finnes i havre. | Grenseverdier i kapittel 2.4, 2.5, 2.6 og 2.7 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. Det kommer endringer og tillegg når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. Korn inneholder kadmium. Ris og durumhvete kan ha et høyt innhold av kadmium. Jorda kan være tilført kadmium fra kunstgjødsel. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. Det kommer endringer og tillegg når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk |
Meldrøyealkaloider/ergotalkaloider (kjemisk fare, mykotoksin) | Meldrøyealkaloider er mykotoksiner, som finnes i soppstrukturer (meldrøyer/sklerotier) dannet av Claviceps arter. Finnes primært i rug, men kan også finnes i andre kornsorter. Giftstoffene kalles meldrøyealkaloider eller ergotalkaloider. De dominerende formene er ergometrin, ergotamin, ergosin, ergocristin, ergokryptin og ergocornin og deres relaterte -ininer. Meldrøyealkaloider kan påvirke hjerte-/karsystemet og hjernen, og kan gi kramper og koldbrann. | Grenseverdier i kapittel 2.9 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. Det kommer endringer når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk.
|
Mineralske oljer (MOAH og MOSH) (kjemisk fare) | MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer. MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet. | Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her: |
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i korn/mel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.11 i vedlegget. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Tropane alkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting. Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Det er grenseverdier for korn i kapittel 8.2 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 (lovdata.no) i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
|
Uorganisk arsen (kjemisk fare, metaller) | Arsen er et grunnstoff som er vidt utbredt i jord og vann, inkludert grunnvann. Det finnes som uorganisk eller organisk, og det er uorganisk arsen som er bekymringsfullt i mat. Uorganiske arsenforbindelser er giftige og kan føre til kreft i lunger, blære og hud. Innholdet av uorganisk arsen kan være spesielt høyt i ris og risprodukter (f.eks. riskjeks/riskaker). Innholdet er høyest i brun ris. Korn som råvare i mel må overholde grenseverdiene. Les mer: Arsen | Grenseverdier i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3, i vedlegget til EU-forordning 2023/465: Regulation (EU) 2023/465 Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårnen utbrudd som følge av patogene E. coli i mel. Les mer: Fakta om E. coli |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i mel. Les mer: Salmonella |
Mugg (mikrobiologisk fare, sopp) | Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner. Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres. Korn er spesielt utsatt for vekst av mugg. |