Frukt og bær
Her finner du en oversikt over mulige farer for frisk, frossen og tørket frukt og bær.
Kjernefrukt
Kjernefrukt omfatter epler, pærer med flere.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Tørket frukt kan inneholde okratoksin A. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Patulin (kjemisk fare, mykotoksin) | Patulin er et mykotoksin som dannes av muggsoppene Penicillium, Aspergillus og Byssoclamys-arter. Det er spesielt aktuelt for epler og pærer. Forekommer i soppbefengte epler i og omkring områder med råttent vev. Muggen frukt bør kasseres. Patulin kan medføre irritasjon, blødninger og sår i mage/tarmkanaler. | Grenseverdier for bearbeidet frukt i kapittel 2.3 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. |
Sulfitter (kjemisk fare) | Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff. Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet. | Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært måtbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i upasteurisert eplejuice. Les mer: Fakta om E. coli |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt. Les mer: Salmonella |
Steinfrukt
Steinfrukt omfatter ferskener, plommer, kirsebær, dadler med flere.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Cyanogene glykosider (kjemisk fare, plantetoksin) | Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. Finnes naturlig i kjerner fra steinfrukt. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Tørket frukt kan inneholde okratoksin A. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Sulfitter (kjemisk fare) | Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff. Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet. I tørket frukt er sulfitt benyttet som konserveringsmiddel. | Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt. Les mer: Salmonella |
Hepatitt A virus (mikrobiologisk fare, virus) | Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i dadler. Les mer: Hepatitt (fhi.no) |
Sitrusfrukt
Sitrusfrukt omfatter appelsin, grapefrukt, lime med flere.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Tørket frukt kan inneholde okratoksin A. | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Salmonella i tørket frukt og upasteurisert appelsinjuice. Les mer: Salmonella |
Annen frukt
Annen frukt omfatter druer, melon, fiken, pasjonsfrukt med flere.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Alternariatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA). Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier. Finnes spesielt i tørket fiken. Misfargede fikener bør frasorteres. Les mer: Muggsoppgifter | Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Det betyr at jo mindre frukt, jo større er risikoen for bly. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Tørket frukt kan inneholde okratoksin A. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
PAH (kjemisk fare) | PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer). PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske. PAH kan finnes i tørket frukt. Les mer: PAH og HA | Flere varegrupper får fastlagte grenseverdier når Forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk. Det gjelder blant annet bananchips. |
Sulfitter (kjemisk fare) | Sulfitter kan forekomme naturlig, eller være brukt som tilsetningsstoff. Sulfitter kan forårsake allergiske reaksjoner eller intoleranse. Et høyt inntak kan også påvirke sentralnervesystemet. I tørket frukt er sulfitt benyttet som konserveringsmiddel. | Tilsetningsstoffer er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no) |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
E. coli patogene (mikrobiologisk fare, bakterie) | E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli). Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av E. coli i oppdelt melon. Les mer: Fakta om E. coli |
Listeria monocytogenes (mikrobiologisk fare, bakterie) | Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur. Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar. Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann. Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i oppdelt melon. Les mer: Listeria |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i oppdelt melon og tørket frukt. Les mer: Salmonella |
Bær
Bær omfatter friske, frosne og tørkede bær
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. Varer med stor overflate i forhold til volum kan ha et høyt innhold av bly. Bær har stor overflate i forhold til volumet. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Cyanogene glykosider (kjemisk fare, plantetoksin) | Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid). Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten. Finnes naturlig i hyllebær. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Radioaktiv forurensning (kjemisk fare) | Radioaktiv forurensning stammer primært fra naturlige kilder, men kan også skyldes radioaktiv stråling fra forsøk med kjernevåpen eller utslipp fra kjernekraftverk. Enkelte vekster dyrket i områder med radioaktiv forurensning kan gi kreft og skader på cellenes arveanlegg (DNA). | Regelverk som omfatter bær fra enkelte land: Forskrift om særlige importbetingelser for næringsmidler og fôrvarer som følge av ulykken ved atomkraftverket i Tsjernobyl (lovdata.no) |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Tsjernobylforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
Hepatitt A virus (mikrobiologisk fare, virus) | Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A-virus i friske og frosne bær. Les mer: Hepatitt (fhi.no) |
Norovirus (mikrobiologisk fare, virus) | Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Norovirus i friske og frosne bær. Les mer: Norovirus (vetinst.no) |
Ekinokokker (mikrobiologisk fare, parasitt) | Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund. Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C). Viltvoksende bær er spesielt utsatt for forurensing med ekinokokker. Les mer: Ekinokokkose (fhi.no) |
Cyklospora (mikrobiologisk fare, parasitt) | Cyclospora cayetanensis er en parasitt som lever i tarmen hos dyr og mennesker. Parasitten forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder. Den angriper slimhinner i tarmen og kan gi diaré hos mennesker. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann og ved uhygienisk håndtering. Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Cyklospora i bær. Les mer: Cyklosporidiose (fhi.no) |
Cryptosporidium (mikrobiologisk fare, parasitt) | Cryptosporidium er en parasitt som kan finnes i tarmen hos mange dyrearter og hos mennesker i hele verden. Parasitten er hardfør og kan overleve flere måneder i miljøet. Kun få parasittegg (oocyster) kan være nok til å få infeksjon i tarmen. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært måtbårne utbrudd som følge av Cryptosporidium i bær. Les mer: |
Toksoplasma (mikrobiologisk fare, parasitt) | Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert). Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder. Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret. Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann. Les mer: |