Slik hindres BSE-smitte på slakteriene

Publisert 26.01.2015     Sist endret 26.01.2015

BSE (kugalskap) kan smitte til mennesker hvis de spiser storfekjøtt eller kjøttprodukter som inneholder farlig/uønsket materiale. For å sikre at mennesker ikke får sykdommen gjennom maten, blir de delene av dyret som kan inneholde BSE-materiale rutinemessig fjernet på slakteriet og sendt til destruksjon.

Smittefarlig materiale skal fjernes

Disse delene er det sentrale nervevevet (hjerne og ryggmarg) sammen med noe annet viktig nervevev i kroppen. Behandlingen av slik risikofylt vev er strengt regulert. Det kalles spesifisert risikomateriale, forkortet SRM.

For å være på den sikre siden, fjernes mer nervevev enn bare hjerne og ryggmarg. Hodeskallen med øyne og mandler, tarmene og selve ryggsøylen fjernes også. Ryggsøylen blir tatt bort på grunn av nerveknuter nedover i ryggsøylen der de store nervene går fra ryggmargen ut i kroppen.

Systemet på slakteriet

Ved slakting av storfe skal de slakteriansatte fjerne alt det som er definert som spesifisert risikomateriale. I slaktehallen samles det i egne merkede beholdere og etter hvert havner det i store oppsamlingscontainere på et lagerrom. I disse oppsamlingscontainerne skal innholdet gjennomfarges med et blått fargestoff. Hvis det ikke sendes videre til destruksjon samme dag, oppbevares det kjølig.

Ryggsøylen (ryggraden, selve beinene i ryggen) kan ikke fjernes i slaktehallen, da blir det umulig å håndtere slakteskrotten. Ryggsøylen blir derfor først fjernet i et nedskjæringslokale der slakteskrotten deles opp. Disse virksomhetene skal også ha tilsvarende rutiner med oppsamling og vekktransport av ryggsøylen. Riktignok er det bare på eldre storfeslakt at ryggsøylen er definert som spesifisert risikomateriale (SRM).

Mattilsynet krever at slakterier skal ha internkontrollsystemer som inneholder beregninger over hvor mye SRM-materiale de må forvente ut fra det de slakter. De skal ha et estimat over mengde de leverer hver gang, og det skal kunne sammenholdes med innveid mengde ved destruksjonsanlegget som mottar det. Mattilsynet fører tilsyn med at dette gjøres på en god måte.

Virksomheter som er pålagt å fjerne SRM

For å sikre at det spesifiserte risikomaterialet ikke havner i maten, krever Mattilsynet et eget system der bestemte anlegg har fått oppgaven med å fjerne og håndtere SRM-materialet.

Mattilsynet fører tilsyn med at disse anleggene og rutinene er gode nok for å hindre en eventuell overføring til maten.

Det er bare slakterier og nedskjæringsvirksomheter som har lov å fjerne SRM fra slakt. Andre virksomheter kan være godkjent for å håndtere døde dyr som ikke er beregnet som mat. Disse virksomhetene må sørge for at det bestemte vevsmaterialet blir sendt videre til egne destruksjonsvirksomheter som er godkjent for å sørge for den videre håndteringen og destruksjonen.

Fant du det du lette etter?