Fotråte og smitteforebyggende tiltak

Publisert 25.01.2013     Sist endret 02.10.2008

All forflytting av dyr, personell, organisk materiale, andre dyr med mer medfører fare for spredning av smitte. Dette gjelder for alle sjukdommer. At de generelle smitteforebyggende tiltak følges er et vesentlig element i alt beredskapsarbeid. Det forutsetter også at alle andre i produksjonskjeden praktiserer det samme.

Innkjøp av sau fra smittede besetninger utgjør den største risikoen for å få smitte inn i besetningen.

Innkjøp av livdyr bør begrenses så mye som mulig

  • Værer kan, med unntak av mellom de soner som er nevnt i Forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Hordaland og Rogaland og Forskrift om soner for å hindre spredning av sjukdommer hos småfe i Sogn og Fjorfane, Nordland og Troms, foreløpig flyttes fritt innenfor eget fylke. Mellom fylker kreves det dispensasjon.
  • I tillegg til dispensasjon( krav) anbefales det at dyrene følges av helseattest utfylt av veterinær
  • Inseminer dyr dersom det er mulig
  • Kjøp ikke dyr fra region eller område hvor smitten forekommer
  • Kjøp helst ”kortreiste” dyr, eks. innen samme beitelag
  • Be om ”Egenerklæring helse” fra den du kjøper av (skjema finner du på Helsetjenesten for sau sin nettside oppe til høyre på denne siden. (Se under informasjonsmateriell.)
  • Innkjøpte dyr oppstalles uten direkte kontakt med besetningens egne dyr i 3 – 4 uker.
  • Dyra undersøkes grundig i begynnelsen og slutten av perioden. Se spesielt nøye på klauvene og klauvspalten.
  • Smitten kan også overføres mellom besetninger med skittent fott øy, utstyr, andre dyr mm

Personer:

  • Alle besøkende skal bruke besetningens klær og fottøy eller engangs overtrekk
  • Alle fjøs bør ha smittesluse. I det minste skal besøkende ha mulighet for å skifte til besetningens eget tøy dersom ikke engangsovertrekk og støvler medbringes. Det skal også væ re vaskemuligheterStøvler og lignende som evt. brukes i flere besetninger skal vaskes og desinfiseres før de benyttes i en ny besetning.
  • Eier må forsikre seg om at saueklippere har reint overtrekkstø y, reint og desinfisert fottøy og medbrakt utstyr. Til desinfeksjon anbefales å bruke Virkon S
  • Persontrafikk mellom besetninger reduseres til det absolutt nø dvendige minimum

Transport av slaktedyr

  • Transportmidlet skal vaskes og desinfiseres mellom hver transport
  • Transportør skal følge de samme smitteforebyggende tiltak som enhver annen som ferdes i eller mellom fjøs
  • I områder med få kjente tilfeller av fotråte skal dyr fra disse alltid hentes sist på kjøreruta
  • I områder med mange tilfeller og ”mange ukjente mistenkte” skal henterekkefølgen gå fra de mistenkte til de som har diagnosen
  • Generelt gjelder i slike områder at transportør alltid skal ha med reint overtrekks- og fottøy før vedkommende går inn i fjøset.
  • Krev ny transportør og nytt transportmiddel dersom det viser seg at hygiene kravene ikke blir fulgt

Gjeterhunden:

  • Gjeterhunder kan også overføre fotråtesmitte
  • Man bør skylle av labber og buk grundig før hunden evt. skal i kontakt med sauer fra annen besetning og etter at den har vært i kontakt med dyra.
  • Bakteridrepende sjampo (eks. klorhexidin-sjampo) kan evt. benyttes

Andre dyr:

  • Geit og storfe kan også ha infeksjoner med smittestoffet som forårsaker fotråte i klauvene. Andre arter kan være passive bærere av smitten
  • Husk at disse kan spre smitten i husdyrmiljøet

Overlevelse i miljøet

  • Fotråte-smitten kan overleve svært lenge i klauvene hos infiserte dyr, men overlever bare ca. 14 dager i miljøet (tø rre golv, strekkmetall, beiter). Smitten kan sannsynligvis overleve lengre tid i talle
  • Beiter o.l. regnes derfor som fritt for fotråte-smitte dersom det ikke har gått sau (eller andre smittede dyr) der siste 14 dager

Dyrevern og transport

  • Med hensyn på transport av dyr som viser halthet: Forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter (transportforordningen) regulerer transport av dyr i næring. I tillegg gjelder i Norge den ”gamle” transportforskriften (forskrift om transport av levende dyr). Denne regulerer også transport som ikke regnes å være næringsmessig.
  • Begge forskriftene forbyr i utgangspunktet transport av dyr som er syke eller skadde, herunder dyr med halthet. Forskriftene gir likevel muligheter for å vurdere graden av skade/sykdom. Dersom det vurderes at dyret er lettere skadd/sykt, og at transporten ikke vil medføre ytterligere lidelse for dyret, kan det tillates å transporteres levende. I tvilstilfelle skal dette vurderes av veterinær.
  • Dette betyr at forholdet må vurderes i hvert enkelt tilfelle,- kanskje kan det være forsvarlig å transportere enkelte dyr levende, mens det ikke er forsvarlig for andre dyr.

Råd til saueklypparar 

 

Fant du det du lette etter?