Ringorm i storfebesetninger

Publisert 02.12.2019     Sist endret 09.07.2021

Etter noen år med lav forekomst av ringorm hos storfe, har Mattilsynet de siste par årene påvist ringorm i flere storfebesetninger i Sør-Norge. Her finner du oppdatert informasjon om sykdommen og tiltak for å hindre smitte.

Fakta om ringorm hos storfe

Ringorm er en soppsykdom som kan gi hudforandringer i form av hårløse flekker, eventuelt kløe og betennelser i huden. Mennesker kan også smittes av sykdommen.

Smitte: Soppsporene spres ved direkte kontakt fra infiserte til friske dyr. Sporene kan også overføres til friske dyr via innredning, børster, transportmiddel og annet utstyr (indirekte kontakt). Under gunstige forhold kan sporene overleve mange år i miljøet, for eksempel i treinnredning.

Livdyrsalg er den viktigste årsaken til smittespredning. Beitekontakt er også en viktig risikofaktor

Inkubasjonstid: Utgangspunktet er 8 uker, men det kan også gå lengre tid fra smittetidspunkt til man ser tydelige symptomer.

Se Ringorm hos storfe – retningslinje

Mattilsynet jobber tett med Veterinærinstituttet i kartleggingen av besetninger.

Båndlegging skal hindre smittespredning

Besetninger med påvist smitte blir båndlagt av Mattilsynet. De får blant annet forbud mot å føre dyr ut av og inn i besetningen. I tillegg blir det fattet vedtak om sanering av smitte før båndleggingen kan oppheves.

Alle kontaktbesetningene til påviste besetninger blir også båndlagt, for å hindre videre smittespredning. Kontaktbesetningene blir vurdert, og det blir tatt prøver av dyr ved behov.

Båndleggingen blir opphevet når besetningen er utenfor mistanke.

Slakteriene blir kontaktet av Mattilsynet hvis dyr fra restriksjonsbelagte besetninger skal inn til slakt.

Du er smittevernsjef i din besetning

De fleste sykdommer smitter før man ser symptomer på sykdom hos dyrene, og det gjelder også ringorm. De smitteforebyggende tiltakene du som storfebonde gjør i besetningen din hver eneste dag, er avgjørende for å hindre at du får smitte inn i besetningen.

Dyrehelseforskriften har bestemmelser som hjelper deg med hindre at smitte kommer inn i besetningen. I forskriften kan du lese om smittesluse og smittevernplan.

I tillegg har Mattilsynet laget en veileder til dyrehelseforskriften.

Driftsansvarlig har også en plikt til å holde Husdyrregisteret oppdatert om sine dyr slik at smittesporing blir lettere og skadepotensialet mindre.

Husk karenstid ved flytting av livdyr

Flytting ved kjøp og salg av dyr er den viktigste årsaken til smitteoverføring.

Tenk nøye gjennom hvilke tiltak du kan gjøre for å hindre at smitte kommer inn i besetningen din dersom du tenker å ta nye dyr inn i dyreholdet ditt.

Vær nøye med hvem du henter dyr fra og hent dyr fra færrest mulig. Jo færre smittekontakter du har inn til dyreholdet ditt, jo mindre risiko for smitte.

Det er karenstid (=ventetid) i forbindelse med kjøp og salg av storfe. Tiltaket er viktig for å forebygge spredning av sjukdom hos dyr. Still krav til de du handler dyr med, det vil alltid være en god investering for å holde besetningen din frisk.

Gammel smitte kan reaktiveres

Veterinærer og dyreeiere må være oppmerksomme på at gammel smitte, i form av ringormsporer, kan reaktiveres i storfehold som tidligere har hatt ringorm og som ikke lenger vaksinerer.

Vær observant og meld fra til Mattilsynet

Mattilsynet ber alle som har kontakt med storfe, både melkekyr og kjøttfe, om å være observante på hudforandringer som kan likne ringorm, og varsle Mattilsynet raskt om de har mistanke om smitte.

Fant du det du lette etter?