Informasjon om skrantesjuke – betydning for hjorteoppdrett og reindrift


Publisert 24.08.2016 | Sist endret 28.11.2017

Skrantesjuke (Chronic Wasting Disease (CWD)) er en prionsykdom (en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Som dyreeier har du en sentral rolle i å bistå med å hindre smittespredning og å skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Her er en oversikt over hva du trenger å vite om skrantesjuke i forbindelse med slaktingen.

Sykdommen ble påvist i Norge for første gang i 2016. Skrantesjuke er kjent i USA og Canada, og er i tillegg påvist i Sør-Korea, etter import av dyr fra Canada.

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet gjør at vi inntar en aktiv føre-var holdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er fremdeles svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men for å være på den sikre siden så kommer vi ikke til å godkjenne at kjøtt som tester positivt skal spises.

Føre-var holdningen vil si at dyr som tester positivt ikke skal spises. Prøvesvarene vil komme fortløpende og tar ca 2 til 4 dager.

Omfattende kartlegging i 2017

Mattilsynet og Miljødirektoratet planlegger å teste ca 20.000 hjortedyr, inkludert tamrein, for skrantesjuke i 2017. Dette omfatter prøvetaking av alle hjortedyr som dør eller blir avlivet som følge av sykdom eller skade, inklusive trafikkdrepte, i hele landet.

I tillegg skal det tas prøver av hjortedyr som blir felt under jakt i utpekte områder.

Det skal også tas prøver ved alle viltbehandlingsanlegg og godkjente kontrollsteder og ved slakterier for tamrein og oppdrettshjort.

De som driver med tamrein har rett og plikt til å beskytte flokkene sine mot smitte på lik linje med de som driver med «vanlige» husdyr, for eksempel storfe- eller småfe. Tamreineiere må vurdere smittefaren ved for eksempel å ta imot besøkende. Besøkende (turister etc.) kan dra med seg smitte inn i besetningen via klær, sko og utstyr, og husdyreierne må derfor sette tydelige krav.

På samme måte må også de som driver hjorteoppdrett vurdere hva som kan være smittefarer i sitt dyrehold, for eksempel kjøp og salg av livdyr, og sette inn tiltak slik at faren for smitte inn i besetningen blir så liten som mulig.

Ofte stilte spørsmål om skrantesjuke

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea, men ble i april 2016 påvist i Norge. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

Hvordan smitter skrantesjuke?

Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er bl.a. påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Kan jeg slakte som normalt?

På slakterier for oppdrettshjort vil all oppdrettshjort over 2 år bli prøvetatt. For tamrein vil dyr over 2 år bli prøvetatt, for tamrein i Sør-Norge er aldersgrensen 1 år.

Kjøtt fra testede dyr holdes under kontroll inntil negativt prøvesvar foreligger. Skrotter og biprodukter fra positive dyr vil destrueres.

Er det trygt å spise kjøtt fra hjortedyr?

Skrantesjuke krantesjuke har eksistert i mange år i USA og det har aldri blitt påvist smitte til mennesker. Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø og all kunnskap som finnes om skrantesjuke sier at det er svært liten mulighet for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. Vi mener det er trygt å spise kjøtt som normalt. Men ut fra føre-var-prinsippet vil Mattilsynet likevel ta dyr som tester positivt ut av matkjeden. Det vil si at disse ikke skal selges eller spises.

Er det andre ting jeg som dyreeier må huske på?

Som alltid ber vi deg si fra til Mattilsynet dersom du ser syke dyr. Som dyreeier har du varslingsplikt til Mattilsynet dersom dyr i flokken din dør eller hvis dyret avlives og ikke skal spises.

Symptomer på skrantesjuke er avmagring, hyppig urinering og unormal oppførsel.

Mattilsynet har også innført en rekke hastetiltak som får konsekvens for deg. En detaljert oversikt finner du her:

Nye tiltak for å begrense spredning av skrantesjuke hos hjortevilt.


Hva betyr grensen som er trukket midt i Norge?

Nasjonal skillelinje: En grense er trukket midt i Norge for å forsøke å hindre at CWD-smitte spres fra sør til nord på grunn av flytting av levende dyr og fôr.

Kan jeg flytte tamrein?

Flytting av tamrein over fylkesgrensa krever tillatelse fra Mattilsynet. Det vil ikke bli gitt tillatelse til å flytte tamrein fra et sted sør for den overnevnte grensa til et sted nord for grensa. Det er likevel et unntak for tamrein som krysser fylkesgrenser i samsvar med fastsatte beitebruksregler, ved tilbakeføring av tamrein som selv har krysset fylkesgrensen eller når dyrene fraktes direkte til slakteri. Det er også forbudt å flytte tamrein over landegrensene. Også her er det et unntak for dyr som har fast beiteområde på andre sida av grensa. 

Kan jeg gi tilleggsfôr til tamrein som normalt?

Fôring av tamrein må skje på en måte som gjør at ville hjortedyr ikke får tilgang til fôret. Rundballer må deles opp og distribueres ved fôring av tamrein.

Tamrein fra områder uten skrantesjuke (CWD) skal ikke fôres med fôr, inkludert lav, som er sanket inn fra områder med skrantesjuke. Slike områder er per dags dato Selbu-sonen og Nordfjella-sonen. Tamrein og oppdrettshjort fra steder nord for den overnevnte grensen skal heller ikke fôres med fôr sanket inn på steder sør for denne grensen. På grunn av usikkerhet om reinlav fra Sverige og Finland er trygt eller ikke, vil Mattilsynet fraråde bruk av lav fra Sverige og Finland, men vi har per dags dato ikke kommet til at det er forbudt. Dette er imidlertid en avgjørelse vi må revurdere jevnlig basert på tilgjengelig informasjon om utbredelse av ulike sykdommer og deres spredningspotensial. 

Kontaktinformasjon

Ditt nærmeste lokalkontor, tlf 22 40 00 00

Fant du det du lette etter?