Informasjon til jegere om skrantesjuke (CWD)


Publisert 24.08.2016 | Sist endret 24.10.2017

Skrantesjuke er en prionsykdom (en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Som jeger har du en sentral rolle i å bistå med å hindre smittespredning og å skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Her er en oversikt over hva du trenger å vite om skrantesjuke i forbindelse med jaktsesongen 2016.

Lukk

Omfattende kartlegging i 2016

Mattilsynet og Miljødirektoratet planlegger å teste ca 15.000 hjortedyr (elg, rådyr, hjort og rein) for skrantesjuke i 2016. Dette omfatter prøvetaking av alle hjortedyr som dør eller blir avlivet som følge av sykdom eller skade, inklusive trafikkdrepte, i hele landet. I tillegg skal det tas prøver av hjortedyr som blir felt under jakt i utpekte områder.


Det skal også tas prøver ved alle viltbehandlingsanlegg og godkjente kontrollsteder (steder hvor Mattilsynet sjekker slaktet) og ved slakterier for tamrein og oppdrettshjort.

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet gjør at vi inntar en aktiv føre var-holdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden.

Jegere som får positive prøveresultater blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakteavfall blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

Prøvesvarene vil komme fortløpende og tar ca. 2 til 4 dager.

Mer detaljert informasjon til deg som jeger om kartleggingen finner du på miljødirektoratet.no.

Jegere er svært viktige for kartleggingen!

Mattilsynet og Miljødirektoratet vil sterkt oppfordre jegere og jaktlag til å bidra i kartleggingen av sykdommen. Jegere er svært viktige for at vi skal få inn prøvemateriale for testing. Dersom du jakter i de områdene hvor det skal være jaktinnsamling for skrantesjuke-testing, er det viktig at du tar med hodet (dyr over 1 år) fra dyret du har skutt til oppsamlingsplasser hvor Mattilsynet og Miljødirektoratet organiserer prøvetaking.

I hvilke områder det etableres innsamlingsplasser, hvor disse er lokalisert og tidspunkt for innsamling vil det bli informert om lokalt fra Mattilsynet og kommunenes viltforvaltning. Oversikten vil oppdateres fortløpende, og finnes hos Norsk institutt for naturforskning.

I tillegg ber vi jegere i hele landet som leverer vilt til viltbehandlingsanlegg, eller får det kontrollert ved godkjente kontrollsteder, å ta med hodet for prøvetaking.

Jeger som observerer et dødt, skadet, sykt eller generelt svekket dyr, skal så snart som mulig melde fra.

For elg, hjort og rådyr skal kommunen varsles, gjelder det villrein skal jeger melde fra til Statens naturoppsyn (SNO).

Ofte stilte spørsmål om skrantesjuke

Hva er skrantesjuke?

Skrantesjuke er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.

Hvordan smitter skrantesjuke?

Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er blant annet påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Er det trygt å spise kjøtt fra hjortedyr?

Skrantesjuke er en dyresykdom som har svært liten risiko for å smitte mennesker. Nye analyser fra Veterinærinstituttet viser at det potensielt kan være to typer skrantesjuke i Norge. Rådene vi nå har fått fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet gjør at vi inntar en aktiv føre var-holdning knyttet til kjøtt fra dyr som tester positivt. Det er svært liten risiko for at sykdommen skal smitte til mennesker, men for å være på den sikre siden så kommer vi ikke til å godkjenne at kjøtt som tester positivt skal spises.

Jegere som får positive dyr, blir kontaktet av Mattilsynet, slik at kjøtt og slakteavfall som er tilgjengelig blir destruert. Du bør derfor oppbevare kjøttet og ikke levere det videre før prøvesvaret er klart.

Kan jeg jakte som normalt?

Ja, det kan du, men vi ber deg huske på noen ting. Det viktigste er at du må ta vare på slaktet inntil prøvesvar foreligger.

Mattilsynet er videre opptatt av å redusere risikoen for å spre en eventuell smitte i forbindelse med jakt. Fordi vi vi vet lite om utbredelsen av skrantesjuke ennå, anbefaler vi noen tiltak.

Dersom du har mulighet til det, anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfall som blir liggende igjen på fellingsstedet.

Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du, mellom hvert område, sørger for at

  • klær, støvler og lignende som er brukt på jakt blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv.
  • utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (for eksempel 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20°C i en time. Deretter skylles redskapene grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr.

Kan jeg få testet dyret mitt for skrantesjuke selv om jeg ikke omfattes av prøveordningen?

Mattilsynet vil så langt det er mulig ordne dette. Kontakt ditt nærmeste avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 for å få informasjon om hvordan dette kan gjøres. Det er nødvendig med hjerneprøve av dyret, så hodet på dyret må være tilgjengelig.

Kan slakt som det er levert prøve av, grovparteres?

Ja, men du må holde orden på hvor kjøttet er. Hvis prøvesvaret er positivt skal ikke kjøttet spises. Mattilsynet vil ta kontakt med deg dersom prøven er positiv.

Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt har skrantesjuke?

Hjortedyr, som elg og rein, kan ha skrantesjuke uten synlige symptomer. Dersom sykdommen har kommet langt vil du kjenne igjen symptomer som avmagring, unormal oppførsel og hyppig urinering.

Når Mattilsynet har tatt prøve av dyret, sendes den til Veterinærinstituttet for analyse.

Prøvesvaret kan du selv finne på www.hjorteviltregisteret.no. Dersom prøven er positiv for skrantesjuke, vil du også bli kontaktet av Mattilsynet.

I utgangpunktet kommer prøveresultatet i løpet av 2-4 dager. Det er viktig at prøvene merkes riktig og sendes inn raskt. Du bør vurdere om oppbevaringsstedet for slakt er kaldt nok dersom prøvesvaret blir forsinket.

Smitte kan spre seg til andre dyr fra slakteavfall, det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen (bortsett fra det som legges igjen på fellingsstedet). Hvis prøvesvaret er positivt for skrantesjuke, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av slakteavfall og skrotten for å redusere smittefaren til andre hjortedyr.

Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. For å være på den sikre siden så vil kjøtt fra dyr som tester positivt likevel ikke gå inn i matkjeden, ut i fra et føre var-prinsipp.

Må, eller bør, jeg som leverer dyr til testing, endre rutiner for gjenlegging av vom/innvoller?

Dersom du har mulighet til det anbefaler vi at du graver eller stener ned slakteavfallet på fellingsstedet.

Dersom et jaktlag skyter flere dyr samme dag, flås og henges de gjerne i samme rom. Hvis ett av dem viser seg å ha skrantesjuke, kan øvrige slakt brukes som normalt?

Ja. Det er viktig å ha god kontroll på hvilket slakt som hører til hvilket prøvesvar. Skrotter skal i utgangspunktet henge adskilt inntil prøvesvar foreligger.

Hvordan skal jeg behandle viltskrotter?

Følg vanlige slaktehygienerutiner. Slakt eller kjøtt må alltid merkes, men kan oppbevares som vanlig inntil prøvesvar foreligger. Dette vil normalt ta fra 2 til 4 dager.

Kan jeg bruke luktestoff?

Nei. Det er forbudt å importere, selge, kjøpe eller bruke naturlig luktestoff fra hjortedyr fra land med skrantesjuke (Norge, USA, Canada og Korea), fordi naturlig luktestoff kan være smitteførende.

Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr?

Det er forbudt å legge ut saltstein eller fôr til ville hjortedyr i hele landet. I Nordfjella-sonen og i Selbu-sonen er det i tillegg forbudt å legge ut saltsteiner i utmark til husdyr. Forbudet skal hindre ansamlinger av dyr. Ansamling gir økt risiko for smittespredning.

Kontaktinformasjon

Ditt nærmeste lokalkontor, tlf 22 40 00 00

Fant du det du lette etter?