Hvem har ansvar for at utenlandsk dyrehelsepersonell snakker godt nok norsk?

Publisert 23.01.2013     Sist endret 23.01.2013

De siste årene har Mattilsynet registrert en kraftig økning av veterinærer og annet dyrehelsepersonell fra utlandet som søker om autorisasjon i Norge. – Det er alltid arbeidsgivers ansvar å sørge for at en veterinær har gode nok norskkunnskaper, sier regiondirektør Hallgeir Herikstad.


Fra tid til annen får Mattilsynet kjennskap til saker som er blitt problematiske, fordi veterinær eller dyrepleier ikke snakker godt nok norsk. Det hender at de involverte setter spørsmålstegn ved om dyrehelsepersonell burde få autorisasjon hvis de ikke har språkkunnskapene i orden.

- Autorisasjon blir innvilget uavhengig av språkkunnskaper, forklarer Herikstad. - Mattilsynet innhenter faglige vurderinger av søkerens kompetanse. Arbeidsgiver må, i samarbeid med arbeidstakeren selv, vurdere om han eller hun er god nok i norsk til å utføre jobben på en forsvarlig måte.

Dyrehelsepersonelloven og den aktuelle EØS-forskriften stiller ikke krav til språkkunnskaper for å få autorisasjon. Dette er tilsvarende ordning vi har for sykepleiere, leger og annet helsepersonell, sier Herikstad.

Mattilsynet autoriserer dyrehelsepersonell

Det er Mattilsynet som gir autorisasjon til alt dyrehelsepersonell i Norge, både veterinærer, dyrepleiere og fiskehelsebiologer. Alle som skal jobbe som dyrehelsepersonell må ha autorisasjon. Dette gjelder både de som er utdannet i Norge og andre steder i verden.

Innenfor EU/EØS-området:
Personer som har utdanningen sin fra EU/EØS-området blir vurdert etter en bestemt EØS-forskrift. EØS-forskriften angir hvilke utdanninger fra EU/EØS-området som gir rett til å få autorisasjon i Norge.

Utenfor EU/EØS-området:
For søkere som har tatt utdanningen sin utenfor EU/EØS-området innhenter Mattilsynet faglige vurderinger av om utdanningen er faglig jevngod med den norske. Hvis den blir vurdert til å være det, får søkeren innvilget autorisasjon.

Fant du det du lette etter?