Rapportering til VetReg og koder til resepter

Publisert 31.08.2012     Sist endret 30.06.2022

Alle utleverere og rekvirenter av legemidler til dyr har en rapporteringsplikt.

Rapportering av legemiddelbruk er et ansvar du har som dyrehelsepersonell. Mattilsynet har i medhold av Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr § 3 bestemt at rapporteringen må foretas innen syv dager etter at meldeplikten oppsto.

Hvorfor er det viktig å rapportere?

Rapportering innen frist er viktig for å få korrekt matkjedeinformasjon, for å sikre helsemessig trygge næringsmidler, for å ivareta en miljøvennlig produksjon og fremme folkehelse, dyrehelse, dyrevelferd og forbrukerhensyn.

Rapporteringen gir også informasjon både om tilbakeholdelsesfrister for slakt og startforbud hos hest. Når det gjelder startforbud hos hest, har det ikke vært mulig å registrere dette i dyrehelseportalen en periode, men denne feilen rettes nå opp.

Et eksempel på forbudt legemiddel til produksjonsdyr og hest, er kloramfenikol. Dersom dette brukes til hest, må hesten tas ut av matkjeden ved å nedtegne dette i hestens pass. Dette skal også meldes fra til nasjonalt hesteregister. Rapporteringen gir Mattilsynet nødvendig informasjon om legemiddelbruken til produksjonsdyr og hest i Norge. Denne informasjonen er også viktig for at vi skal kunne ivareta våre internasjonale forpliktelser med hensyn til legemiddelbruk og rapportering.

Slik rapporterer du

Din autorisasjon som dyrehelsepersonell og dermed retten til å forskrive legemidler er gitt deg som privatperson. Du må derfor velge å rapportere for deg selv som privatperson i Altinn hvis du benytter Mattilsynets skjematjeneste som har innlogging via Altinn. Mattilsynets skjematjeneste finner du her: Skjema i Altinn

Det er utarbeidet en brukerveiledning til Mattilsynets legemiddelrapporteringsskjema som du finner under publikasjoner på denne siden.

Innføringen av VetReg medførte endring i alle veterinærers rutiner når det gjelder utstedelse av resepter. Veterinærer som behandler kjæledyr skal ikke rapportere legemiddelbruk til VetReg, men de må allikevel tilpasse sine forskrivningsrutiner på samme måte som til produksjonsdyr og hest.

Opplysninger som må føres på resepten

  • Reseptene må inneholde tilstrekkelig opplysninger slik at utleverer av medisinene ( apotek, grossist, fôrforhandler) kan oppfylle sin meldeforpliktelse til VetReg.
  • Reseptene må inneholde dyrehelsepersonellets 8-sifrede HPR-nummer. Dersom du ikke kjenner ditt HPR-nummer kan du finne dette på nettsidene til Helsedirektoratet: Helsepersonellregisteret
  • Dyrekategori må alltid komme tydelig fram på resepten. Se lenke til Dyrekategori i VetReg som du finner under publikasjoner på denne siden for oversikt over hvilke dyrekategorier som kan velges.
  • På resepter til matproduserende dyr og hest, må eier kunne identifiseres. Produsentnummer/organisasjonsnummer og navn skal skrives på resepter til matproduserende dyr. På resepter til eiere av matproduserende dyr som ikke har produsentnummer, kan navn og adresse registrert i folkeregisteret benyttes . Dyreholdets identitet skal ikke meldes inn til VetReg når det gjelder dyrekategoriene som er definert som kjæledyr.
  • På resepter for enkeltdyr av matproduserende arter skal dyrets individnummer oppgis. Hest kan identifiseres med passnummer, microchipnummer eller navn. For flokkbehandling av en gruppe dyr med samme diagnose er det ikke nødvendig å identifisere individene men antall individer må oppgis.
  • På resepter til matproduserende dyr, skal tilbakeholdelsesfrister for kjøtt, melk, egg og honning oppgis, for hest skal også antall dager startforbud oppgis.

Utleverer av medisiner til dyreeier skal melde bruksområde og diagnose for all legemiddelbruk til VetReg. Alle resepter til landdyr, også til kjæledyr, må derfor påføres en kode som gjør det mulig for den som ekspederer resepten å rapportere uten å ha veterinærfaglig innsikt. For resepter til fisk brukes diagnoser fra diagnoselisten for fisk (uten koding) i tillegg til kode for bruksområde.

Reseptene skal inneholde en kode for bruksområde som består av en bokstav og en kode for diagnose som består av tre siffer eller bokstaver. Det vil være hoveddiagnosen som avgjør disse valgene ved en sammensatt anamnese eller medisinering.

For eksempel vil en resept på intramammarier mot jurbetennelse kunne ha koden JUR-S.

En forskrivning på forebyggende ormekur vil ha koden BFD-F, mens behandling av en infeksjon med innvollsorm vil ha koden FRD-S. Behandling for listeriose vil ha koden 211-S.

For Bruksområde er det tre valg

  • A: Andre (inkl. bedøvelse, sedering, kastrering, avhorning osv)
  • F: Forebyggende behandling inkl. vaksiner
  • S: Sykdom

For Diagnose er det følgende valg

D-sykdommene er en kort liste med sekkebetegnelser som skal gjøre det enkelt å rapportere de vanlige sykdommene. Det er laget en 3-bokstavskode for disse som skal benyttes ved utstedelse av resepter:

  • AND – Andre sykdommer av vesentlig omfang/betydning.
  • BEV – Skjelett, ledd, bånd, sener og muskulatur
  • BFD – Behandling av friske dyr. Brukes bl.a. ved sedasjon, vaksinering, bedøvelse, avhorning, kastrering, forebyggende behandling osv.
  • BRY – Brysthuleorganer og bloddannende organer
  • FRD – Fordøyelsesorganer med lever, bukspyttkjertel
  • HUD – Hud og hudorganer, inkl. klauv, klo, hov, nebb
  • IOT – Ikke organrelaterte tilstander
  • JUR – Jur og spener
  • KOB – Kjønnsorganer - obstetrikk
  • KRU – Kjønnsorganer – Reproduksjon – Urinveier
  • NER – Nervesystem og sanseorganer inkl. øye og øre

Listen for B og C-sykdommer består av tre siffer og er den samme som er definert i Forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr

Tilbakeholdelsestid ved økologisk produksjon

Når veterinæren rapporterer bruk av legemidler ved økologisk produksjon til VetReg, er det den økologiske tilbakeholdelsestiden som skal oppgis. Når dyr meldes til slakt fra økologisk produksjon og innmeldingen godtas av slakteriet, vil slaktet registreres som økologisk og bonden får oppgjør for økologisk produksjon. Dersom det er den konvensjonelle tilbakeholdelsestiden som er registrert, vil innmeldingen som økologisk slakt bli godtatt av slakteriet og oppgjøret blir gitt som for økologisk produksjon, selv om slaktet ikke oppfyller kravene til tilbakeholdelsestiden for økologisk produksjon.

Dersom det skulle bli nødvendig å levere et dyr til slakt i perioden mellom den konvensjonelle og den økologiske tilbakeholdelsestiden, må produsenten ta kontakt med slakteriet for å få meldt inn dyret på en slik måte at slakteriet får registrert i sine systemer at dette slaktet ikke kvalifiserer for tillegg for økologisk produksjon.

Hvordan følger vi opp brudd på reglene?

Dersom vi finner at en veterinær har brukt forbudte stoffer til matproduserende dyr, eller det er brukt stoffer som er ulovlige fordi de ikke er vurdert for MRL-verdi (maximum residue limit), vil vi varsle vedtak om endrede rutiner. Ved bruk av forbudte eller ulovlige stoffer, vil dyreholdet følges opp av lokal avdeling i Mattilsynet. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken. Ved gjentatte brudd vil vi trappe opp virkemiddelbruken.

Når det gjelder rapportering, vil veterinærer med størst gjennomsnittlig overskridelse av rapporteringsfristen bli prioritert. Disse veterinærene vil få et veiledningsbrev fra Mattilsynet om kravene til rapportering. Etter en tid vil vi se på rapporteringshastigheten på nytt. Vi vil da trappe opp virkemiddelbruken overfor veterinærer som fortsatt rapporterer for sent. Vi vil følge opp veterinæren over en periode for å sikre at rapporteringsrutinene utbedres.

Dersom det settes feil tilbakeholdelsestider, vil vi veilede eller varsle vedtak om endrede rutiner. Dersom veterinæren gir tilbakemelding om endret rutine, vil vi avslutte saken.

I 2022 fører vi tilsyn med veterinærers bruk av legemidler til matproduserende dyr

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner

Regelverk og veiledning

Les mer



Publikasjoner

Regelverk og veiledning

Les mer