Forsøksdyr: Atferdsøkologi hos bever 2018-2020


Godkjenningsdato 04.06.2018

Hovedmålet med prosjektet er å samle inn atferdsøkologiske data på bever. Vi har gjort dette siden 1997 og prosjektet er et langtidsstudie. Spørsmål knyttet til atferd, kjemisk økologi, genetikk og helse vil alle være sentrale temaer. Forskningen kan bidra til økt kunnskap om bevere, atferdsøkologi generelt og benyttes til å forbedre beverforvaltningen.

Prosjektet vil inkludere 100 bevere i året, der kun 30-40 vil få påmontert dataloggere. Vi vil fange inn og merke bevere fra båt ved bruk av store håver. Beverne overføres direkte til en striesekk der de roer seg raskt ned. Alle beverne blir merket med en ID brikke under huden (microship) så vel som et øremerke. Hår rives av fra ryggen på beveren for DNA testing, mens avføring, castoreum- og analkjertelprøver klemmes forsiktig ut gjennom endetarmsåpningen og fra analkjertel og castorsekken. Noen bevere blir også utstyrt med dataloggere (GPS, akselerometer og VHF) som gjør at vi kan følge med på hvor beverne befinner seg og atferden deres. VHF sendere gir ut et radiosignal som gjør at vi kan følge etter beverne og gjøre direkte observasjoner. GPS gir nøyaktige posisjoner på hvor dyrene har vært og akselerometer gir data på hvordan dyret har beveget seg og i hvilken himmelretning. Disse loggerne vil bli limt på ryggen til beveren. Bevere med loggere vil bli gjenfanget etter ca. 2-3 uker og loggerne fjernet.

Tidligere studier har vist at det er svært få langtidsvirkninger av både fangingen og påmontering av dataloggere. Beverne bruker litt mer tid i hytta den samme natten som de ble fanget og påmontert datalogger, men oppfører de seg normalt den påfølgende natten. Ingen bever har noensinne blitt skadet eller drept i forbindelse med dette forskningsarbeidet.

Gjennom dette studiet vil vi kunne få detaljert informasjon om genetikken til beverne. Dette vil kunne gi informasjon om bestanden er bærekraftig så vel som innsikt i sosiale- og familiestrukturer. Castoreum- og analkjertelprøvene benyttes til kjemisk forskning på hvordan bevere kommuniserer via duftmarkeringer, så vel som indikasjoner på helsetilstand. Avføringsprøvene benyttes for å studere dietten. Ved å påmontere dataloggere kan vi overvåke hvordan beverne beveger seg i landskapet, hvilke matressurser som er viktige for dem og hvordan de påvirkes av menneskelige forstyrrelser.

Beverprosjektet jobber mye med å etterkomme de tre R’ene og stadig forbedre metodene.

Replacement: Siden vi skal studere bevere i sitt naturlige miljø kan vi ikke erstatte dyrene.

Reduction: Vi prøver stadig å redusere antall dyr vi inkluderer i prosjektet til et minimum.

Refinement: Vi jobber med en rekke tiltak for å forbedre forskningsmetodene. Fangsteknikken som er unik for dette prosjektet reduserer stress ved fanging og minimaliserer håndteringstiden. Vi eksperimenterer også med ulike måter å identifisere dyrene uten å måtte fange dem inn. Blant annet å feste en ID-brikkeleser til en lang stokk for å identifisere beveren fra båten. Vi vil også montere ID-brikkeavlesere ved åpningen av hytta for å identifiserer hvilke bevere som svømmer inn og ut. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre slike tiltak for å redusere den negative påvirkningen på beverne.