Forsøksdyr: Fangst, satellittmerking og utsettning av av grønladssel i Vesterisen


Godkjenningsdato 21.02.2018

Søknaden omhandler bruk av satellitt-telemetri på grønlandssel, med hovedformål å se på endringer i utbredelse og vandringsmønster til denne viktige predator-arten i det arktiske marine økosystemet, i forhold til liknende studier utført i 1990-årene, spesielt med tanke på dramatiske endringer i isutbredelse, vanntemperatur og andre miljøvariabler. Denne typen data er således av stor vitenskapelig interesse, men er også viktig i et forvaltningsperspektiv. Vesterispopulasjonen av grønlandssel er av en slik størrelse (~650 000 dyr) at selene kan forventes å spille en sentral rolle i det marine økosystemet og potensielt ha stor innvirkning på enkelte fiskerier.
Prosjektet tar i bruk nye teknikker for estimering av kroppskondisjon og energiforbruk, som til stor del på teknikker vi utviklet i tidligere prosjekter på grønlandssel i fangenskap. Estimater av kroppskondisjon og energiforbruk beregnes utifra akselerasjons-data om bord i satellittsenderen, og overføres deretter via satellitt i sann tid. Dette gir betydelige forbedringer av mulighetene til å estimere variasjoner i næringsinntak over lange tidsperspektiv hos frittlevende sel, noe som er spesielt relevant når det gjelder forvaltning av grønlandssel der tidligere undersøkelser tyder på en sammenheng mellom isutbredelse, kroppskondisjon og reproduksjonsfremgang. Teknikken ble utprøvd på tre grønlandsseler som ble reintroduserte til naturen etter forsøkene i fangenskap, og v i planlegger nå et utvidet merkeprosjekt av både voksne og årsunger av grønlandssel under 2018 og 2019. Prosjektet er et samarbeid med forskere i Storbritannia, som også vil se på isforhold og koblinger til oseanografiske forhold og økosystemstruktur. I tillegg til å samle data på vandringsmønster, vertikal utbredelse, kroppskondisjon og energiforbruk vil noen av instrumentene også registrere oseanografiske data (temperatur og saltinnhold) samt data på primærproduksjon (fluorometri). Dette vil muliggjøre studier av direkte koblinger mellom miljøvariabler, primærproduksjon og selenes beitesuksess. Instrumentene limes til pelsen på nakken til selene, og blir sittene til neste hårfelling etter maks et år. I dette prosjektet vil vi bruke ulike metoder, avhengig av aldersgruppe og geografisk område for merking. Vi planlegger å levendefange 6 voksne hunner av grønlandssel i Vesterisen i mars måned, etter avsluttet kasteperiode. Disse vil transporteres tilbake til Tromsø på samme måte som er blitt brukt under tidligere forsøk. Vi søker her om tillatelse til midlertidig hold av dyrene i et utendørs sjøvannsbasseng på UiT sin Forskningsstasjon i Kårvika utenfor Tromsø i inntil 3 måneder, frem til fullført hårfelling. Selene vil få daglig tilsyn og fôring av faglig kompetent personal.Etter en grundig veterinærkontroll blir dyrene transportert med båt og gjenutsatt i hensiktsmessige område (Grønlandshavet/Barentshavet). I tillegg vil inntil 20 årsunger merkes i Vesterisen etter avsluttet dieperiode. I sum bedømmer vi at belastningen på dyrene er lett til moderat, og hensyn til 3R er tatt så langt mulig. Erstatning er ikke mulig, gitt behovet for artsspesifikke data. Antall dyr er balansert med hensyn til å få valide data samtidig som økonomiske hensyn begrenser antall dyr som kan merkes. Forbedring er ivaretatt ved bruk av merkemetodikk som gir minst mulig belastning for dyrene, og transport/opphold gjøres av erfarent personell etter vel utprøvde metoder som minimerer den ekstra belastningen det innebærer å ha dyr i fangenskap.