Forsøksdyr: Forebygging av FNAIT ved bruk av profylakse


Godkjenningsdato 23.10.2020

Godkjenningsperiode 23.10.2020-23.10.2022

Lavt blodplatetall hos foster, kalt føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), er en tilstand som forårsakes av at mor og foster bærer ulike varianter av et protein som befinner seg på overflaten av blodplater. Hvis blodplater fra fosteret kommer over i mors blodsirkulasjon vil hennes immunsystem kunne se fosterets proteinvariant som fremmed og lage antistoffer mot dem. Denne prosessen kalles alloimmunisering, og disse antistoffene kan så gå over i fosterets sirkulasjon hvor de binder til og fjerner fosterets blodplater. Hovedrollen til blodplater er å stoppe blødninger gjennom dannelsen av blodpropper, og et lavt blodplatetall vil dermed gi fosteret økt blødningsrisiko. I alvorlige tilfeller av FNAIT kan dette føre til at fosteret får hjerneblødning, og i de mest ekstreme tilfellene permanent hjerneskade eller fosterdød. FNAIT er en sjelden tilstand som forekommer i ca. 1 av 1000 graviditeter, men til dags dato finnes ingen effektiv behandling eller profylakse mot FNAIT. Det er per i dag ingen etablert screening for å identifisere kvinner med immuniseringsrisiko. Studier har vist at de fleste kvinnene blir immunisert rundt tidspunktet for fødsel, og dette åpner for mulig forebygging av immunisering ved bruk av profylakse som kan redusere FNAIT relatert sykdom og mortalitet. Det er kjent fra andre immunresponser at immunisering kan forhindres gjennom antistoff-mediert immunsuppresjon, ved bruk av antistoffprofylakse. I denne studien vil vi studere hvorvidt et monoklonalt antistoff kan benyttes som profylakse for å forhindre immunisering mot blodplateantigen. Vi bruker her en FNAIT musemodell med mus som har blodplateantigen som likner det humane antigenet. Modellen baseres på immunisering som følge av eksponering av blodplater fra disse musene, og antistoffmengden som produseres måles i laboratoriet. Kryssing av pre-immuniserte Balb/c hunner med C57BL/6-APLDQ hanner (heterozygote museunger) forventes å gi trombocytopeni hos museungene. Vi vil inkludere utvalgte designede varianter av den monoklonale antistoffprofylaksen, for å se hvilke som gir best beskyttende effekt, og samtidig få belyst mekanismene i modellen. I prosjektet har vi studert de ulike variantene i en rekke in vitro laboratorieforsøk for å måle deres egenskaper, som binding til antigen og binding til ulike reseptorer. Vi har også utført in vitro funksjonelle studier for å se på antistoffenes effekt på celler, ved bruk av ulike cellelinjer. Dokumentasjon på at profylaksen kan gi signifikant demping av immunresponsen, krever likevel in vivo forsøk med mus. Dette er en pilot, med det minimum antall dyr beregnet for å få signifikante data. Vi vil bruke resultatene fra denne pilotstudien til å beregne antall dyr i de senere studiene. Lett isofluran-anestesi er inkludert ved haleveneinjeksjoner for å redusere ubehag og stress for dyrene. Som miljøberikelse brukes hus/tunnel, redematerialet og gnagepinner i tre som standard ved AKM. Dette er en pilotstudie vi har beregnet vil kreve inntil 453 mus, og forsøket klassifiseres som lett belastende. Det forventes ingen sykdomstegn hos immuniserte mus, men blødninger kan ses hos et fåtall av avkom fra immuniserte mus som forventet utfall av FNAIT tilstanden, og som vi ønsker å forhindre ved bruk av profylaksen.