Forsøksdyr: Hva er den metabolske aktiviteten til hvitt fettvev? Bruk av sel som modell-dyr for å avklare et gammelt tvistespørsmål


Godkjenningsdato 03.09.2018

Energiomsetning hos dyr uttrykkes ofte i relasjon til kroppsmasse – dette for å kunne foreta sammenlikninger mellom arter og/eller individer av forskjellig størrelse. Noen dyrearter (inkl. mennesket) oppviser imidlertid store variasjoner i mengden kroppsfett. Hvitt fettvev sin masse representeres i hovedsak av store fettvakuoler som er metabolsk inerte. Mange antar derfor at det hvite fettvevets bidrag til organismens totale energiomsetning/stoffskifte er lav. Fettets aktivitet vil sannsynligvis variere noe, avhenge av om individet er i en anabolsk eller katabolsk tilstand, ev. også av kjønn, alder og art.

Eksakt hvor høyt/lavt det hvite fettvevets metaboliske aktivitet er, råder det altså usikkerhet rundt. Vektspesifikke angivelser av heldyrsmetabolisme kan derfor være misvisende, dersom en sammenlikner et svært magert med et overvektig individ. Seler oppviser særlig store sesongmessige endringer i fettvevet, som kan utgjøre fra 10 til 50% av kroppsvekten. Dette vanskeliggjør vektspesifikke sammenlikninger hos slike dyr.

Hos arten klappmyss har ungene etter fødsel en svært rask tilvekst, fra en fødselsvekt på ~20 kg til 40-50 kg, i løpet av bare 3-4 dager. Det meste av kroppsvektøkningen skyldes deponering av fett/spekk og fett-andelen øker under disse dagene fra ~15-30% til ~50%. Vi ønsker å benytte denne velegnede modellen for å få et mål på hvor stor den metabolske aktiviteten til dyrets fettvev er: Unger av klappmyss, 5 stk ‘magre’ av kategorien nyfødt og 5 stk ‘fete’ av kategorien avvendt (ferdig-diet), fanges, veies og plasseres i et metabolismekammer (150x75x75 cm) for måling av oksygenopptak/ karbondioksydproduksjon i inntil 1 time. Sammenlikning av de nyfødte og de avvendte ungenes vektspesifikke metabolisme vil gi et mål på fettvevets bidrag til totalmetabolismen, da øvrig vev (muskelmasse, indre organer, etc.) oppviser begrenset vekst i løpet av den rekordkorte dieperioden.

For å standardisere dyrenes aktivitetsnivå, og samtidig minimalisere stress-opplevelsen hos dyrene, vil målingene gjøres under sedasjon (intramuskulær injeksjon av Zoletil Forte Vet (ca. 1 mg/kgkroppsvekt)) – et vanlig brukt sedativum for seldyr som forskningsteamet har omfattende erfaring i å bruke. Etter forsøkene avlives ungene og dissikeres, for nøyaktig bestemmelse av kroppssammensetningen.

Da den metabolske effekten av Zoletil-preparatet ikke er kjent, ønsker vi på forhånd å sammenlikne hvilemetabolismen til unge seler før og etter Zoletil-sedasjon, ved bruk av 5 dyr i fangenskap ved forsøksdyranlegg #89 ved UiT. Dyrene trenes/vendes til å ligge i det ventilerte metabolismekammeret i maks 1 time av gangen.

Forsøkene forventes å være kun lett belastende, da de er non-invasive (foruten nålstikk i forbindelse med injeksjon av sedativum) og har en kort varighet. Forsøkene i felt vil i sluttenden være terminale, da vi trenger detaljerte data på dyrenes kroppssammensetning for å kunne fortolke metabolisme-resultatene. Prøver fra disse dyrene vil også kunne utnyttes i andre studier. De forberedende forsøkene med bruk av Zoletil Forte Vet i lab vil gi ny kunnskap om hvilken effekt preparatet, som ofte benyttes for (felt-)sedasjon av sel, har på dyrenes stoffskifte. Resultatene er videre nødvendige for en korrekt tolking av målingene angående fettvevets metabolisme på unger i felt, siden preparatet skal brukes her for å minimalisere stress og samtidig forsette dyrene i en standardisert metabolsk tilstand.