Forsøksdyr: Kartlegging av trekk hekkeplasser og bestandstilhørighet for sædgås vha GPS/GSM-halsringer og kode-halsringer


Godkjenningsdato 23.04.2018

Fuglene fanges under vår-rastingen ved rastepassen i pasvikdalen i Finnmark med kanon-nett. for å få informasjon om trekk og overvintring samt kartlegge de delvis ukjente hekkeplassene til underarten skogssædgås (A.f. fabalis) i Norge. Vi ønsker å vi kartlegge trekkruter hos sædgås ved hjelp av GPS-halsringer hvor data lagres og sendes til oss via GSM-mobilnettet. En viktig målsetting er å avdekke om nedgangen i den norskhekkende bestanden skyldes jaktpress langs trekkrutene og i vinterområdene, og å finne ut hvilke delbestander i Norge som tilhører de ulike underartene og følgelig har ulike trekkruter og trusselsfaktorer.
a) Forsøkets formål: Øke kunnskapsnivået om sædgåsas bestandsforhold, trekkforhold og demografiske faktorer som er svært sparsomme. Sædgåsa finnes i to ulike underarter i Norge, og den ene underarten har nå fått en egen internasjonal handlingsplan hvor økt kunnskap om trekkruter og bestandstilhørighet er blant de viktigste tiltakene. Dette gjøres ved sporingsteknologi og halsringmerking i Norge for å få oversikt over slike forhold, samt demografiske faktorer som overlevelse av hhv. voksne og unge.
b) forventede skadevirkninger på dyrene: Ingen forventede skadevirkninger. Vi har fått utviklet svært lette GPS-halsbånd som ikke veier vesentlig mer enn de vanlige kodehalsringene som det merkes store mengder av individer av mange gåsearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.
c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Underarten fabalis av sædgås er i tilbakegang, og informasjon fra dette prosjektet vil gjøre forvaltningsmyndighetene i stand til å iverksette bevaringstiltak i hekkeområder og langs trekkrutene for å sikre den svært lille norske bestanden av skogssædgås ihht. den internasjonale handlingsplanen for underarten.
d) hvor mange og hva slags dyr skal brukes: Voksne individer av begge kjønn. I tillegg til vanlige halsringer med kun inskripsjon ønsker vi å påmontere inntil 4 halsringmonterte GPS-sendere årlig i de to nærmeste årene. Til sammen inntil 50 individer.
e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves: På grunn av kombinasjon med vanlige halsringer som gir støtte-informasjoner antallet GPS-halsbånd redusert til et minimum. Vi har gått over fra ryggmonterte satellittsendere med seletøy til GPS-halsbånd, og disse har vi fått spesialtillpasset med svært lav vekt, slik at belastningen med et gps-halsbånd nå blir så liten at den er tilnærmet den ved vanlig halsring med inskripsjon.