Forsøksdyr: Klimaeffekter på torsk studert ved akustisk telemetri


Godkjenningsdato 19.06.2018

Torskebestanden i Skagerrak er på et historisk lavmål med vedvarende svak rekruttering, høy dødelighet og få store gytefisk. Studier har vist at fiskedødeligheten er svært høy, der så mye som annenhver torsk tas opp hvert år. Fritidsfisket står for en vesentlig del av denne dødeligheten. Samtidig vet vi at sjøtemperaturen i Skagerrak har steget med omtrent en grad siden 1980-tallet og forventes å stige ytterligere en grad fram mot midten av dette århundret. I sommermånedene vil da overflatetemperaturen antageligvis overstige det som torsken kan håndtere. Allerede nå ser vi at torskeyngelen vokser dårligere i de årene der sommertemperaturen er høy. Vi vet mindre om hvordan voksen torsk responderer på temperaturendringer i deres naturlige miljø. Formålet med denne studien er å kartlegge i hvilken grad torsken stresses av sommervarmt vann. Vi vil studere dette gjennom å følge adferd, habitatbruk og skjebne til enkeltfisk i deres naturlige miljø gjennom et år ved hjelp av akustisk telemetri samtidig som vi overvåker temperaturen i ulike vanndyp. Vi vil også studere stress i form av genuttrykk (gene expression). Vi mener at dette har høy vitenskapelig verdi. Akustisk telemetri i kombinasjon med nye genetiske metoder vil gi helt ny innsikt i hvordan torsk responderer på endringer i sjøtemperatur. Dette er også direkte relevant for forvaltningen, fordi klima og fiske ikke kan sees på som to uavhenginge prosesser. Jo mer torsken stresses av varmt vann jo forsiktigere bør man være med å høste av bestandene. Vi ønsker å merke totalt 30 voksne torsk (> 40 cm, 750 g). Studien vil gjennomføres i Tvedestrandfjorden der vi har et oppsett med 51 akustiske lyttestasjoner til å fange opp sigaler fra akustiske merker. Dette er også et marint reservat, noe som gir oss muligheten til å følge fisken over lengre tid uten at de fiskes opp. Basert på tidligere erfaringer så kan vi ikke merke færre enn 30 fisk uten at det fører til lite robuste estimater på overlevelse og områdebruk. Dette henger sammen med at enkeltindivider av fisk ofte har svært ulik og variabel adferd. Vi forventer ingen vesentlige negative effekter på den fisken som merkes. Erfaringene fra tidligere studier på torsk i Skagerrak er at så lenge merkingen gjennomføres på våren, forsommeren eller høsten når vannet er kaldt (< 16 grader) vil overlevelsen være tilnærmet 100%. Selv om akustisk merking innebærer et større inngrep enn enkel ID-merking så gir det langt mer presise data. Det betyr at antall merkede fisk kan reduseres betydelig. Vi vurderer det imidlertid slik at studien ikke kan erstattes av et teoretisk arbeid. Uten grunnleggende empiriske data er det vanskelig å parameterisere slike modellstudier.