Forsøksdyr: Mechanisms of mitral valve closure and the impact of various annuloplasty rings in an acute animal experimental model


Godkjenningsdato 30.05.2018

Mitralklaffen er en av hjertets fyre ventiler og er lokalisert mellom venstre forkammer og ventrikkel. Insuffisiens av mitralklaffen er en sykdomstilstand som innebærer at det har oppstått lekkasje i hjerteklaffen. Blodet vil da under hjertets sammentrekning bli presset tilbake til forkammeret istedenfor videre ut i kroppen. Dette kan over tid medføre en svekkelse av hjertets pumpefunksjon og gi betydelige helseplager med økt risiko for død. Sykdommen er hos de fleste ervervet og oppstår grunnet manglende lukking av klaffeapparatet. Dette er den nest vanligste hjerteklaffesykdommen og er beregnet å øke betydelig kommende tiår. Vurdering av pasienter med mitralinsuffisiens kan selv før erfarne spesialistleger være utfordrende og bygger på en elementær forståelse av klaffeapparatet og dens bestanddeler. Når forholdene ligger til rette er kirurgisk reparasjon av mitralklaffen (mitralplastikk) den anbefalte behandlingsmetoden. Imidlertid er graden av tilbakefall etter kirurgi varierende og til stor grad ukjent.

Fra tidligere studier har vi lært at mitralklaffen er festet i en fibrøs ring (mitralanulus) som endrer sin form under hjertets syklus og virker stabiliserende på lukkingen av hjerteklaffen. Uavhengig teknikk for kirurgisk klaffereparasjon bruker man ved mitralplastikk oftest også en mitralring som implanteres i mitralanulus for å korrigere for utvidelse av denne. Det foreligger et stort antall mitralringer tilgjengelige på markedet, og flere sammenlignende studier har fortsatt ikke klart å vise utslagsgivende forskjell og klare anbefalinger om hvilken type ring som skal brukes.

Dette forskningsprosjektet har til hensikt å bedre kunnskapen om mitralklaffeoperasjoner, noe som er et viktig kirurgisk fagfelt og angår en stor pasientgruppe. Målet er å undersøke betydelsen av forkammerens sammentrekninger og dens innvirkning på lukking av mitralklaffen i en eksperimentell dyremodell, samt å vurdere hvordan implantasjon av en mitralring påvirker mitralklaffens lukking. For å undersøke dette har vi valgt å bruke norsk landrasegris som dyremodell med formål å mest mulig etterligne en klinisk situasjon. Bruk av gris som forsøksdyr ved studier av mitralklaffens patofysiologi er en etablert metode med stor overføringsverdi til humanmedisin. Som hjelpemiddel vil det bli brukt hjerte-/lungemaskin, trykkmålingskatetrer, og en ny holografisk display som muliggjør 3D visualisering av ultralydsbilder uten behov for spesialbriller, samt mikrosonometriske krystaller som medfører opptak av høyoppløste ultralydsbilder.

Med dette oppsettet planlegges det tre serier med til sammen 30 vellykkede akuttforsøk. I den første serien brukes den angitte protokollen i en gruppe med 10 griser uten implantasjon av mitralring. I de to påfølgende gruppene benyttes implantasjon av henholdsvis rigid og fleksibel mitralring hos til sammen 20 griser. Data vil bli analysert med deskriptiv og sammenlignende statistikk, og deretter publisert i internasjonale tidsskrift.

Datamodellering er vurdert som et alternativ til dyreforsøk men innebærer en betydelig forenkling av den komplekse hjertefysiologien da det enda ikke finnes utviklede modeller for dette, og vil således svekke overføringsverdien til klinisk praksis. Antallet forsøksdyr som skal benyttes i studien er redusert ved at vi gjør repeterte målinger hos hvert forsøksdyr, samt at hvert dyr er sin egen kontroll. Vi har også en godt innarbeidet anestesiprotokoll som medfører lavere frafall, samt en forskergruppe med relevant erfaring innen slike dyreforsøk.