Forsøksdyr: Overvåkning av lakselus på vill laksefisk 2020-2021


Godkjenningsdato 08.05.2020

Godkjenningsperiode 08.05.2020-01.11.2021

Formålet med forsøket er innhenting av data på infestasjonsnivå av lakselus på vill laksefisk langs hele norskekysten. Forsøket er en videreføring av metodikker som tidligere ikke har blitt regnet som søknadspliktig. I overvåkningen av lakselus benyttes tre metodikker, 1. tråling av postsmolt laks i utvalgte fjorder, 2. levendefangst av sjøørret og sjørøye med spesialbygde ruser og 3. utsetting av kultivert laksesmolt i vaktbur i perioder på inntil 14 dager. Det forventes få og kortvarige skadevirkninger på villfisk under og etter levendefangst. Ved bruk av vaktbur står kultivert laks i burene uten å bli tilført for i inntil 14 dager. Utover dette forventes ingen skadevirkninger på fisken. Overvåkningen er av stor betydning i vurderingen av bærekraft i produksjonsområder i forbindelse med trafikklyssystemet. Det fanges inntil 4800 laksesmolt (ofte mye lavere antall) og inntil 10.000 sjøørret/sjørøye i forbindelse med overvåkningen på villfisk hvert år. For å øke den biologiske kunnskapen om lakselus på vill sjøørret, vil vi også pit merke og ta skjellprøver fra sjøørret fanget i enkelte områder, maksimalt 5000. I tillegg benyttes inntil 3000 kultivert laksesmolt i vaktbur hvert år. Det er et mål å erstatte den fysiske overvåkningen av lakselus på vill lakselus med smittemodeller for hele kysten, og det har de siste årene blitt gjort betydelige fremskritt i dette arbeidet. Metodene som benyttes i dag er betydelig forbedret de siste årene i forhold til både datakvalitet og dyrevelferd.

 

Begrunnelse for etterevalueringen

Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.

Etterevaluering

Det er Havforskningsinstituttet (HI) som har gjennomført dette feltforsøket der formålet var å overvåke belastningen av lakselus på utvandrende vill laksefisk langs norskekysten i 2020 og 2021. Forsøket er en del av en lengre tidsserie som startet i 2018 og som inngår i det nasjonale overvåkningsprogrammet for lakselus (NALO). Resultatene blir benyttet i HIs årlige risikovurdering av havbruksnæringen samt av ekspertgruppen i Trafikklyssystemet. HI opplyser at tidsseriene er viktige for modellutvikling og verifisering av disse og at formålet med forsøket i 2020-2021 i stor grad ble oppnådd.

Godkjenningen omfattet til sammen 35600 villsmolt av laks, sjøørret og -røye og kultiverte laksesmolt. Det totale antallet villsmolt som ble benyttet i feltforsøket var 16431. Dyrene ble fanget i pelagisk trål, ruser og garn.

Fangst med pelagisk trål: Det ble fanget 5703 postsmolt av laks i pelagisk trål. Disse ble umiddelbart avlivet før lusetelling. Mattilsynet klassifiserer belastningsgraden for disse som lett og ikke «non recovery eller terminal» som ble rapportert.

Fangst med ruser og garn: Det ble fanget 7101 vill smolt av sjø-ørret og 277 sjørøye med ruser og garn for å telle lus. All smolt som ble fanget i garn ble umiddelbart avlivet før lusetelling ble gjennomført. I søknaden ble det ikke opplyst om at fisk skulle fanges med garn. Mattilsynet er ikke kjent med begrunnelsen for slik fangst og har ikke godkjent denne fangstmetoden. Det døde i alt 103 ørret og én røye i forbindelse med rusefangsten og ytterligere tre ørreter ble avlivet av velferdsmessige grunner. Mattilsynet får oppgitt at årsaken til dødeligheten i rusene mest sannsynlig var maneter. Forsøksansvarlig har vurdert belastningsgraden som moderat for dyrene som overlevde rusefangsten. Av disse ble 1778 sjøørret og 95 sjørøyer bedøvet og merket med PIT merker i bukhulen, før de ble sluppet fri.

Smolt i burforsøk: Totalt 3350 kultivert laks holdt i vaktbur inntil 14 dager uten fôr. For all laks som ble holdt i bur ble belastningsgraden klassifisert som betydelig på grunn av grunn av begrenset plass, begrenset tilgang til overflaten for å fylle luft i svømmeblæren og mangel på fôr. Det ble til sammen observert 270 døde dyr i forbindelse med burforsøkene. Det ble ikke systematisk registrert skader på burfisk under lusetelling. Skadeomfanget på overlevende smolt er derfor ikke kjent.

Det blir opplyst at for få observasjoner på den enkelte lokalitet i de aktuelle tidspunktene er et problem ved innhenting av denne typen data. Dette synliggjøres ved at kun 46 % av dyrene i forsøket ble benyttet. Flere observasjoner kunne redusert usikkerheten og på denne måten styrket estimatene av lakselusens effekt på utvandrende smolt av vill laksefisk. Dette medfører at det på nåværende tidspunkt ikke er aktuelt å redusere antall dyr som inngår i programmet. Observasjonene fra NALO er den eneste empiriske datakilden i Trafikklyssystemet og HI vurderer derfor at det fremdeles nødvendig å benytte disse metodene inntil andre modellverktøy er tilstrekkelig validert.

Forbedring av metoder:
HI opplyser at modeller vil på sikt kunne erstatte fysisk overvåking av villfisk og at metoder og prosedyrer kan raffineres ytterligere. HI følger med på om utviklingen av lakselustelling ved hjelp av kamerasystemer kan benyttes i NALO. Foreløpig ser det ikke ut til at metoden kan erstatte manuell telling.
Predatorsperre ble brukt i enkelte ruser for å redusere stress og fare for predasjon hos mindre fisk fanget sammen med større fisk.

Ukentlig tilsyn med vaktbur ble gjennomført uten at det ble funnet skadet fisk i burene. All håndtering av kultivert fisk til vaktbur ble loggført. Redusert oppholdstid i vaktbur vil kunne redusere belastningen på dyrene. Videre mener HI at de kan vurdere om individer med store luseskader som fanges i ruser, bør avlives. Per i dag telles lus på all fisk som deretter settes tilbake i sjøen etter oppvåkning fra bedøvelsen. Røkting av ruser mer enn én gang per dag kan redusere stress og skader ved store rusefangster og i perioder med mye maneter.

Det blir ikke gitt ytterligere opplysninger om arbeid med raffineringen av metoder. I forbindelse med etterevaluering av det første forsøket i tidsserien som ble gjennomført i 2018-2019 (FOTS id 14809), nevner imidlertid HI både muligheten for å benytte bur med overflatetilgang og fôringsmulighet, samt alternative tester som å måle kopepoditter direkte i vannmassene, for eksempel ved bruk av metoder for påvisning av arvemateriale fra lakselus i sjøvann (eDNA). Mattilsynet oppfordrer HI til å gå videre med disse planene slik at belastningsgraden ved hold av laksesmolt i bur blir redusert og etter hvert kan bli erstattet med andre metoder som ikke omfatter bruk av levende dyr.