Forsøksdyr: PIT-merking av den relikte laksen bleke i Otravassdraget, Agder


Godkjenningsdato 23.03.2018

Bleka er en relikt laksestamme (Salmo salar) som har utbredelsesområde i Byglandsfjorden og tilgrensende områder i Otravassdraget i Aust-Agder. Bleka lever hele livet i ferskvann og er en av våre mest særegne laksestammer med en spesielt høy vernestatus. Bleka ble nesten utryddet på grunn av de kombinerte effektene av sur nedbør og vassdragsregulering på slutten av 1960-tallet. Den ble reddet grunnet sikring av et fåtall stamfisk og etterfølgende fiskeutsettinger fra og med 1979 (1,8 millioner fisk og 0,9 millioner øyerogn i perioden 1979-2008), og opprettholdelsen av denne unike bestanden har vært avhengig av disse fiskeutsettingene. I tillegg til fiskeutsettingen har det siden begynnelsen av 2000-tallet vært iverksatt en rekke tiltak for å nå målet om en selvreproduserende bestand som ikke lenger er avhengig av utsettinger. De siste årene har funn av naturlig rekrutering på gamle gyteplasser ført til forsøk med midlertidig opphør av utsettinger. Bruk av kultiveringstitak i form av settefisk har klare uønskede biologiske og genetiske effekter på bestanden. Utfra et bevaringsbiologisk ståsted er det derfor svært viktig å få avklart om den unike blekebestanden nå kan opprettholdes uten videre utsettinger av kultivert fisk. En avslutning av utsettingene vil i seg selv være et viktig tiltak for å sikre den langsiktige bevaringen av bestanden.

Formålet med forsøket er å beskrive status til bleke populasjonen i Otravassdraget. For å få kunnskap om bestanden evne til selvreproduksjon og selvopprettholdelse er det avgjørende å individmerke et utvalg bleker for å få informasjon om bestandstetthet, vandringsmønster og overlevelse. Individmerking av fisk kan gjennomføres uten skadevirkning på fisk. Resultatene vil bli veiledende for det videre arbeidet med å oppnå populasjonsmål for denne unike laksestammen i Otravassdraget.

For å framskaffe denne informasjonen søkes det om å få merket 3000-5000 bleker årlig i perioden 2018-2020. Utbredelsesområdet til bleke er på om lag 57 km2, og tidligere erfaringer med merking av fisk i dette vassdraget har vist at deteksjonsraten vil være 5-10 % i en 3-års periode etter merking. Dette tilsvarer 150-500 fisk som vil sikre et tilstrekkelig statistisk grunnlag for populasjonsdynamiske analyser.

Vi vil benytte elektroniske PIT-merker og tilhørende antenne teknologi som vil gi økt deteksjonsrate sammenliknet med tradisjonelle ytre merker (floyd merker, finneklipping) og som er mer skånsom enn alternative indre merker (CWT, IAT). PIT-merket fisk detekteres ved bruk av antenner plassert ut på ulike steder i utbredelsesområde Denne registreringen gjøres elektronisk uten at det er nødvendig å fange inn, håndtere eller avlive fisken. I tillegg vil fisk som innfanges i storruser bli scannet for merker før de slippes ut. PIT-merking vurderes derfor som en skånsom og effektiv merkemetode for å besvare det viktige spørsmålet om blekebestanden nå kan opprettholdes ved naturlig reproduksjon.