Forsøksdyr: Ryggmargsskademodeller hos gnagere for å teste nye behandlinger


Godkjenningsdato 28.02.2018

Godkjenningsperiode 01.03.2018-01.03.2022

Ryggmargsskader rammer hardt både pasienten, pårørende og samfunnet. Skaden gir en varierende grad av tapt forbindelse mellom hjernen og ryggmargen distalt for skadestedet, og derved tapt funksjon i muskler og indre organer. Livskvalitet blir sterkt forringet, og fordi pasienten kan leve i flere tiår med skaden, er samfunnskostnadene i form av tapt arbeidskraft og rehabiliteringskostnader enorme. Idag finnes det ingen effektiv terapeutisk behandling. Ryggmargsskadeforskning har derfor blitt et høyt prioritert forskningsfelt internasjonalt. Som ledd i denne viktige forskningsinnsatsen har vi tidligere etablert en ryggmargskademodell hos nyfødte mus. Nyfødte mus ble valgt fordi skader som oppstår i ung alder ledsages av en bemerkelsesverdig stor grad av spontan funksjonsgjenvinning, noe som ikke skjer hos voksne. Vi ønsker derfor å karakterisere de molekylære og cellulære mekanismene som ligger til grunn for denne spontane funksjonsgjenvinningen, med sikte på å forsøke å utnytte de samme mekanismene for å fremme funksjonsgjenvinning hos voksne - også hos menneske.
Modellen innebærer en kompresjonsskade utført på anestiserte, nyfødte mus ved hjelp av en modifisert aneurysme-klemmer (FOTS ID 4591, 2012-2016; Boulland et., 2013; Züchner et al., 2016, 2017; Chawal et al., 2017). FOTS ID 4591, som ga tillatelse til å etablere modellen, nærmer seg sluttdato. Modellen har vist seg å ha forskningsverdi, og vi ønsker å utvide FDU-godkjenning til å omfatte tilleggsmetoder som berører ulike potensielle behandlingsformer og for å muliggjøre sammenligning av skader som oppstår i ung og voksen alder. Vi sender derfor inn denne nye FOTS-søknaden for å sikre at denne forskningen kan fortsette. For å øke overføringsmuligheter til voksne stadier, og derved øke translasjonsverdien (på lengere sikt ønsker vi å etablere kliniske forsøk på ryggmargskadde mennesker) utvider vi søknaden til å omfatte voksne mus og rotter, som begge allerede innegår i internasjonalt godkjente ryggmargsskademodeller med mye tilgjengelig litteratur og kunnskap om anestesi-, kirurgi- og analgesiprosedyrer (se Glover, 2011, og Krucoff et al 2016, for en oversikt).