Forsøksdyr: Sjørretens vandringer i Vestfold


Godkjenningsdato 06.05.2020

Godkjenningsperiode 15.05.2020-14.05.2022

Fiske etter sjøørret øker i popularitet. Imidlertid finnes det liten kunnskap om artens atferd, og hvor mye reduksjon av leveområder i både ferskvann og sjø den tåler. Forvaltningen baserer seg i mange tilfeller på fangststatistikk fra elver som ofte er av dårlig kvalitet, og fisket i sjøen er helt uregulert. I årtier har bekker med sjøørret vært utsatt for inngrep i form av kanalisering, bekkelukkinger, rørlegging av gytebekker, industriutslipp, forurensing, avrenning fra jordbruk og fjerning av kantsoner. Trusler i sjøfasen inkluderer blant annet utbygging i strandsonen i form av småbåthavner, mudring i ålegrassområder og bløtbunnsområder, økt båttrafikk og annen menneskelig aktivitet. På grunn av økt interesse for fiske etter sjøørret i Oslofjorden, har grunneiere, lokalbefolkning og forvaltingsorganer begynt å gjøre tiltak for å bedre forholdene for sjøørret i ferskvannsfasen for å på den måten kunne øke gyting og smoltutvandring. Imidlertid er det behov for data på når og hvor sjøørreten oppholder seg i sjøfasen, for å kunne utarbeide reguleringer for fiske i havet, fredningssoner, tiltaksplaner for opprensing av forurensede områder, arealplaner og planer for oppsyn.

Forsøket inkluderer kirurgisk implantering av akustiske merker i bukhulen på fisk, og blir derfor klassifisert som et moderat belastende forsøk. Fiskene merkes i bekker/elver under utvandring om vår og forsommer, og spores passivt ut gjennom fjorden. Merkeprosedyren forventes å forårsake kortvarig smerte i forbindelse med implanteringen av senderne. Basert på tidligere studier av voksen laks og sjøørret- og laksesmolt i området, har vi beregnet at vi trenger å merke 100 voksne sjøørret og 50 smolt for å få et godt innblikk i hvor fiskene oppholder seg i sjøfasen.

Det finnes ingen erstatningsmetoder som resulterer i det detaljnivået som etterspørres i dette studiet. Vi benytter optimaliserte merkeprotokoller, så små merker som mulig og personell med stor erfaring for å optimalisere merkeprosessen. Fangst foregår med felle som røktes hyppig, stang og kroker uten mothaker eller kontinuerlig overvåkede garn, for å være mest mulig skånsom. Fiskene blir holdt så kort tid som mulig i fangenskap for å redusere stress, hvilket både er fordelaktig av dyrevelferdsmessige grunner og for å studere så naturlige atferd som mulig.