Forsøksdyr: Trekkstrategier for vest-europeiske grågjess 2018-2019


Godkjenningsdato 28.06.2018

Grågåsa hekker i flere land i Europa, og har økt betydelig i antall og utbredelse de senere årene. Dette medfører er rekke forvaltningsmessig utfordringer i flere land, særlig knyttet til håndtering av beiteskader, skadefelling og jakt. Det siste estimatet for den vest-europeiske bestanden av grågås er 900.000 individer, en betydelig økning fra 400.000 i 2002.

Forsøket er en videreføring av et tidligere prosjekt (FOTS ID 7488 for 2015-2016), som hadde en pause med ingen nye merkinger i 2017. Det har utgangspunkt i et fransk prosjekt for å studere endringer i trekkstrategier for vest-europeiske grågjess, og videreføres nå for å innhente ytterligere kunnskap som grunnlag for arbeidet med en internasjonal forvaltningsplan for arten. Utgangspunktet var at dette skulle øke kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av grågjess som raster i Frankrike på trekk til eller fra Spania, eller som overvintrer i Frankrike: Hvilke bestander jakter de på, og hvordan vil jakta påvirke gjessenes kondisjon/helsetilstand. Dette vil innebære bruk av GPS-sendere, hvorav noen er planlagt påsatt gjess i Norge.

Selv om dette prosjektet har utgangspunkt i Frankrike, vil økt kunnskap om aktivitetsmønster og trekkstrategier både på lokalt nivå i Norge og mellom ulike land, være svært viktige for vår egen forvaltning av grågås, særlig i forhold til om svært tidlig jaktstart kan utløse trekk. Prosjektet har således mye til felles med prosjekt 12089 - halsmerking av grågås.

For perioden 2018-2019 er det aktuelt å bruke loggere flere steder i Norge for å kartlegge lokal bruk av beiteområder på dyrket mark, særlig for å kunne finne gode løsninger på beiteskadeproblemene. For 2018 har vi imidlertid bare midler til ni sendere. Dersom erfaringene fra disse er gode, kan antallet økes neste år. Vi vil i så fall komme tilbake med en tilleggssøknad.

Erfaringer fra tidligere norske og flere utenlandske studier tilsier at bruk av loggere som er festet på en halsring, med god balansering og fordeling av vekta av utstyret rundt ringen, ikke skader gjessene. Loggerne har solpanel, slik at de kan vare ut fuglens livslengde. Dersom noen fugler skulle bli observert med tydelige plager eller skader av en slik ring, vil vi vurdere om den skal avlives ved bruk av våpen på lange hold.