Hvilke forsøk må du ikke søke om?

Publisert 26.06.2015     Sist endret 02.05.2018

Det er ikke alle forsøk med dyr som er søknadspliktige:

Avliving

(Forsøksdyrforskriften § 6, første ledd)

Du må ikke søke om godkjenning av forsøk dersom du skal avlive dyr for å bruke deres organer eller vev til vitenskapelige formål. Dette unntaket forutsetter at du benytter tillatte avlivingsmetoder (jf forsøksdyrforskriften § 16, annet ledd og vedlegg C). Dersom dyrene er avlet primært til forsøksformål, gjelder alle andre bestemmelser i forsøksdyrforskriften, inkludert krav til godkjent brukervirksomhet, hold, oppstalling og tilsyn.

Utviklingsstadier hos dyr

Prosedyrer på sebrafisk og andre fiskearter, før de har et selvstendig liv, er ikke søknadspliktig. Dvs før de tar inn mat selv eller før det tidspunkt de normalt sett ville gjort det. Dette gjelder også for andre larvestadier av dyr som omfattes av forsøksdyrforskriften.

Klinisk utprøving

(Forsøksdyrforskriften § 2 c)

Forsøksdyrforskriften gjelder ikke klinisk utprøving av legemidler til dyr når dette er nødvendig for å få eller beholde markedsføringstillatelse. Slike forsøk er dermed heller ikke søknadspliktige.  Kliniske forsøk omfattes av legemiddellovgivningen. Dyr i slike forsøk har veterinært tilsyn, og vil få behandling dersom testproduktet skulle vise seg å ikke ha effekt, eller dersom dyrevelferden på annet vis skulle blir redusert.

Ifølge Legemiddelverkets retningslinje for «Klinisk utprøving av legemidler på dyr» skal klinisk utprøving gjøres i felt. Forsøk som gjøres i forskningsinstitusjoner eller i laboratorier regnes normalt ikke som klinisk utprøving. I et tillegg til denne retningslinjen om «Klinisk utprøving av vaksiner til fisk», er dette utdypet slik: «…klinisk utprøving omfatter ikke karforsøk, og normalt ikke minimerdforsøk, med mindre forsøksfisken under slike undersøkelser senere skal benyttes til matproduksjon».

Ikke eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet

(Forsøksdyrforskriften § 2 a)

Ikke-eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet er ikke søknadspliktig (likt som i den gamle forskriften). Det samme gjelder Prosedyrer i forbindelse med alminnelig avl og hold av dyr (forsøksdyrforskriften § 2 d).

Ikke eksperimentell klinisk veterinærvirksomhet

(Forsøksdyrforskriften § 2 b)

Behandling av dyr etter etablerte og aksepterte veterinærmedisinske metoder er unntatt fra forsøksdyrforskriften. Dette er metoder/inngrep som gjøres ut fra behov hos det enkelte dyr, direkte eller indirekte. Dette kan være f.eks. behandling av sykdom eller kastrering av katt.

Enkel identitetsmerking av dyr

Enkel identitetsmerking av dyr er unntatt fra forsøksdyrforskriften. Med  identitetsmerking mener vi fortrinnsvis merking av domestiserte dyr. For eksempel chipping av kjæledyr og øremerking av sau.

Mattilsynet viderefører Forsøksdyrutvalgets praksis om at ringmerking av fugler med vanlige metallringer unntas fra søknadsplikt. Dette gjelder også PIT-merking av laks, ørret og torsk i «avlskjernen» i avlsprogrammer.

Fanging og merking av vilt til vitenskapelige formål er ikke alltid søknadspliktig. Dersom merkeprosedyrer og eventuelt andre prosedyrer, utenom innfangingen, gir en belastning som er mindre enn et nålestikk, trenger du ikke å søke om å gjennomføre verken prosedyrene eller innfangingen.  Dersom du, utenom innfanging, også gjør andre prosedyrer, og disse er mer belastende enn et nålestikk, må du søke. Da skal også innfangingen og den belastningen som forårsakes av denne, vurderes som en del av forsøket.

.

Les spørsmål og svar på EU-kommisjonens sider.

Fant du det du lette etter?

Regelverk og veiledning


Regelverk og veiledning