Hvilke forsøk må du søke om?

Publisert 29.06.2015     Sist endret 22.11.2020

Det er søknadsplikt for bruk av dyr i forsøk. Dette omfatter bruk av dyr til vitenskapelige eller utdanningsmessige formål, og i medisinsk virksomhet. Vitenskapelige formål inkluderer forskning og utvikling (FoU). Alle som skal bruke dyr i noen av disse aktivitetene må få tillatelse fra Mattilsynet før de går i gang med arbeidet.

Det fins noen unntak fra søknadsplikten. Les mer om hvilke forsøk du ikke må søke om

Belastningsgrad

Se Forsøksdyrforskriften § 4 a

Belastningen som dyrene utsettes for under forsøket, avgjør om et forsøk er søknadspliktig eller ikke. Selv forsøk med relativt små belastninger er søknadspliktige. Det gjelder også ved etablering og vedlikehold av genmodifiserte dyrestammer som har eller utvikler belastninger.

Forskriften definerer belastningsnivået slik: «… smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller er større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis». Dette omfatter både fysisk og psykisk belastning.

Dyrearter

Se Forsøksdyrforskriften § 2, andre ledd, første punktum

De dyrene man må søke om å gjøre forsøk på er virveldyr, tifotkreps og blekksprut.

En rekke arter må dessuten være avlet spesielt til forsøksformål. Dette gjelder mus, rotte, marsvin, gullhamster, kinesisk hamster, ørkenrotte, kanin, hund, katt, alle arter av primater, frosk og sebrafisk (Forsøksdyrforskriften § 22 og vedlegg D).

Utviklingsstadier

Se Forsøksdyrforskriften § 2, andre ledd, andre punktum

For dyr med larvestadier gjelder søknadsplikten fra det tidspunkt de har et selvstendig liv. Det vil si fra det tidspunktet de kan innta føde selv.

For foster av pattedyr gjelder søknadsplikten fra siste trimester.

Det er også søknadsplikt dersom dyr utsettes for noe på et tidspunkt i livsløpet hvor de ikke er omfattet av forsøksdyrforskriften, men som medfører at de vil kunne få søknadspliktige belastninger senere i livet.

Forsøk på kylling-embryo

Forsøksdyrforskriften ikke er helt tydelig på når bruk av kylling-embryo er søknadspliktig og ikke. Mattilsynet vurderer søknadsplikten slik:

  • Skal kyllingene klekkes ut og leve videre etter forsøket vil alle forsøk som gjøres med egget være søknadspliktig.
  • Skal kylling-embryoet avlives før klekking, er forsøket søknadspliktig når det finner sted mellom dag 14-21 (klekking). (Tilsvarende siste tri-semester for pattedyr-fostre).
  • Forsøk som avsluttes før dag 14, ved at embryoet avlives, er ikke søknadspliktig.

Pilotforsøk

Se Forsøksdyrforskriften § 6, 2. ledd

Hvis metodene du skal bruke i forsøket ikke er brukt før, eller du er usikker på hvor mange dyr som vil bli brukt, må du gjennomføre et pilotforsøk. Du kan søke om dette i en egen søknad eller du kan inkludere dette som en del av en full søknad.

«Blokksøknader»

Se Forsøksdyrforskriften § 6, 5. ledd

Du kan søke om å få godkjent flere likeartede forsøk dersom disse skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål.

Det er også et krav at metodene skal være etablerte og like fra forsøk til forsøk. Slike søknader kalles «blokksøknader».

Endringer av godkjente forsøk

Se Forsøksdyrforskriften § 6, 4. ledd

Hvis du planlegger å gjøre endringer i et allerede godkjent forsøk, og denne endringen forventes å svekke dyrevelferden, må du søke om endring. Søknad om slik endring må inneholde både en beskrivelse av hvorfor det skal gjøres en endring, hva som skal gjøres og et oppdatert prosjektsammendrag.

Hvis du planlegger å gjøre endringer som ikke svekker dyrevelferden, er det tilstrekkelig å sende en melding fra FOTS om dette, sammen med et oppdatert prosjektsammendrag. Slike endringer skal ikke godkjennes, kun registreres. Siden slike endringer kan endre de beskrivelsene som skal stå i prosjektsammendraget, må du også sende inn et oppdatert prosjektsammendrag.

Krav om særskilte tillatelser

Feltforsøk: Dersom du planlegger et feltforsøk (forsøk utenfor godkjente lokaler/lokaliteter) må du gi en (vitenskapelig) begrunnelse for at forsøket ikke kan gjøres i godkjente lokaler (jf. forsøksdyrforskriften § 12).

Metode for avliving: Dersom du planlegger å benytte en annen avlivingsmetode enn beskrevet i vedlegg C, jf. forsøksdyrforskriften § 16 annet ledd, må du beskrive denne og begrunne valget.

Dyrearter: Dersom du planlegger å gjøre forsøk på dyrearter som skal være oppdrettet spesielt for forsøksformål, men som ikke er det, må du gi en vitenskapelig begrunnelse for dette, jf. forsøksdyrforskriften § 22 og vedlegg D.

Blodprøvetaking fra hjertet og injeksjoner i hjertet: De skal foregå under total bedøvelse, og hvis dyret skal våkne opp igjen krever det særskilt tillatelse, jf. forsøksdyrforskriften § 14, siste ledd.

Presisering av søknadsplikten

Det er flere unntak fra søknadsplikt i forsøksdyrforskriften (jf forsøksdyrforskriften § 2, femte ledd a-f) og vi er kjent med at disse kan misforstås. Vi vil derfor presisere at følgende er søknadspliktig:

  • Merking av kultiveringsfisk eller villfanget fisk med PIT-merker, Floy-merker eller andre merker er søknadspliktig.
     
  • Gjennomføring av etablerte veterinærmedisinske prosedyrer på dyr som ikke har behov for det er søknadspliktig. For eksempel bruk av dyr i undervisningssammenheng, dersom belastningsgraden er tilsvarende eller større enn et nålestikk.
     
  • Gjennomføring av en eksperimentell veterinærmedisinsk behandling på dyr er søknadspliktig, enten dyret har behov for behandling eller ikke, dersom belastningen tilsvarer eller er større enn et nålestikk. Vi anbefaler at du da, i tillegg til å søke om godkjenning av forsøk, innhenter samtykke fra dyrenes eier.
     
  • Bruk av levende dyr til å teste ut nye metoder og utstyr til landbruks- og akvakulturvirksomhet er søknadspliktig, dersom det er fare for belastninger som tilsvarer et nålestikk eller mer (forsøksdyrforskriften § 2 f og 4 a). Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal sørge for at disse er utprøvd og funnet egnet med tanke på dyrevelferd (jf. dyrevelferdsloven § 8, 2. ledd). Dessuten skal nye metoder og tekniske løsninger være utprøvd og dokumentert velferdsmessig forsvarlige før de tas i bruk (jf. akvakulturdriftsforskriften § 20,2. ledd). Dette gjelder f.eks. metoder mot lakselus eller andre agens, slaktemetoder og levendelagring av ulike arter. Du må også søke dersom du skal bruke kombinasjoner av behandlingsmetoder, selv om de enkelte metodene er dokumentert og funnet velferdsmessig forsvarlig hver for seg. Dette fordi metodene da brukes med så kort intervall at fisk ikke rekker å restituere og tidligere dokumentasjon av den enkelte metode vil derved ikke lenger være gyldig.
     
  • For å prøve ut legemidler i laboratorier eller minimerder, må du søke om godkjenning av forsøk. Slik testing er ikke å anse som klinisk utprøving.
Fant du det du lette etter?

Regelverk og veiledning


Regelverk og veiledning