Helsepersonell har rett til å varsle om mulig dyremishandling

Publisert 08.10.2014     Sist endret 15.08.2016

Da den nye Dyrevelferdsloven trådte i kraft i 2010 fikk helsepersonell rett til å varsle om mulig dyremishandling og alvorlig omsorgssvikt, uten at det bryter med taushetsplikten.

I Lov om dyrevelferd § 5 heter det at "enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning."

Helsepersonell har en lovbestemt taushetsplikt og er dermed ikke forpliktet etter dyrevelferdsloven til å melde fra om at dyr lider dersom dette ikke kan gjøres uten å bryte taushetsplikten.

Men helsepersonell har en rett til å melde fra. I følge helsepersonelloven § 21 har helsepersonell en generell taushetsplikt. Det er unntak fra denne plikten i § 23 nr 5 i tilfeller der helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell.

I praksis betyr dette at helsepersonellet har rett til å gi nødvendige opplysninger om mulige brudd på dyrevelferdsloven for å sikre at dyr blir ivaretatt, uten at dette anses for å være brudd på taushetsplikten.

Nok med mistanke

Det er ikke noe krav om at helsepersonellet skal ha sikker kunnskap om at det foreligger mishandling eller svikt, jf. begrepet "grunn til å tro". Helsepersonellet må imidlertid ha en berettiget mistanke om at dyrene utsettes for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt.

Selv om det er grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, må helsepersonellet foreta en konkret helhetsvurdering av om det er "rettmessig" å gi opplysningene videre. Det må med andre ord foretas en interesseavveining mellom på den ene siden hensynet til pasienten og dennes krav på taushet og på den andre siden hensynet til dyrene.

I disse situasjonene vil det være snakk om et så vidt markant avvik fra forsvarlig dyrehold eller nødvendig dyrevelferd at det normalt vil være rettmessig å varsle. Det kan imidlertid tenkes situasjoner hvor hensynet til taushetsplikten likevel må gå foran, for eksempel der hvor bruk av varslingsretten vil forverre eller ødelegge mulighetene for videre behandling eller oppfølging av alvorlig sykdom eller helsetilstand hos pasienten, der hvor situasjonen må antas å være av raskt forbigående art dersom nødvendig helsehjelp blir gitt, eller der hvor helsepersonellet har forsikret seg om at pasienten selv vil iverksette nødvendige tiltak for å sikre god dyrevelferd.

Hva skjer ved varsling?

Selv om du har varslet Mattilsynet får du ikke status som part, med rett til innsyn i alle sakens dokumenter. Det betyr også at vi ikke har anledning til å orientere deg om saksgangen videre.

Når vi mottar en bekymringsmelding, sendes den til det aktuelle avdelingskontor (ut fra hvilket postnummer du har fylt ut i skjemaet.) På bakgrunn av informasjonen som er gitt avgjør avdelingskontoret hvordan saken skal følges opp. Oppfølgingen avhenger blant annet av meldingens art og alvorlighetsgrad.

Mattilsynet mottar bekymringsmeldinger om alt fra forhold som ikke er i strid med regelverket, til alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. I mange tilfeller gjennomfører vi inspeksjon som følge av slike tips, mens det andre ganger ikke vurderes som nødvendig. En årsak kan for eksempel være at vi allerede kjenner til situasjonen og har den under kontroll.

Slik varsler du

Vi ønsker at publikum skal fortsette å melde fra til oss dersom de kommer over forhold som de tror kan innebære lidelser for dyr. Mattilsynet kan varsles via lenke på våre nettsider eller på telefon 22 40 00 00.

Du kan velge å være anonym dersom du benytter den elektroniske varslingsløsningen, men husk å gi tilstrekkelige opplysninger slik at vi kan identifisere det aktuelle dyreholdet.

Fant du det du lette etter?