Risiko ved å innføre grovfôr fra utlandet

Publisert 06.07.2018     Sist endret 23.10.2018

Varmt vær og lite nedbør har gitt dårlige avlinger av grovfôr i store deler av landet. Endel bønder og andre virksomheter ønsker derfor å innføre grovfôr fra utlandet. Mattilsynet er bekymret for at alvorlige smittsomme plante- og dyresykdommer kan følge med fôret.

Vi har svært god plante- og dyrehelse i Norge. Enkelte land i Europa og land utenfor Europa har alvorlige smittsomme dyresykdommer som kan følge med på lasset ved innførsel av grovfôr. Risikoen for innførsel av alvorlige smittsomme plantesykdommer er størst ved innførsel av fôr med opprinnelse i land utenfor Europa.

Mattilsynet oppfordrer til å bruke norsk grovfôr så langt det er mulig. Bruk av utenlandsk grovfôr er aldri risikofritt.

Risikoen for dyrehelse og smitte ved innførsel av fôr

Det er viktig å vite opprinnelseslandet til fôret som blir innført. Det bør ikke innføres fôr fra land med smittsomme dyresykdommer som er meldepliktige eller ikke forekommer i Norge.

Det er en uoversiktlig situasjon med stadig nye påvisninger av av for eksempel Q-feber, MRSA, salmonella, paratuberkulose, samt klassisk skrapesjuke og CWD. I tillegg finnes den alvorlige dyresykdommen Afrikansk svinepest i de baltiske landene (Estland, Latvia og Litauen) og en del andre land i Øst-Europa. Vi frykter at denne smitten kan komme til Norge med innført fôr og overføres til gris, selv om fôret blir brukt til drøvtyggere og hest.

Statistikk for dyrehelsesituasjon i forskjellige land (oie.int)

Veterinærinstituttet har utført en foreløpig vurdering av risikoen for å få med smitte av dyresykdommer i innført fôr fra utlandet, i tillegg til en risikovurdering for import av fôr fra Amerika, Canada og Island.

Land med liten risiko for smitte

Ved innførsel av grovfôr fra Sverige, Finland og deler av Island er det liten risiko for smitte.

Land med høy og moderat risiko for smitte

Ved innførsel av grovfôr fra de øvrige EU-landene er risikoen for Q-feber vurdert som høy, paratuberkulose som moderat og Salmonella Dublin som moderat.

Risikoen for å importere uønskede smittestoffer fra Canada og USA vurderes som høy ved import av grovfôr.

Hvordan kan risikoen for smitte reduseres?

For å redusere risikoen kan man innføre grovfôr

  • fra områder med liten drøvtyggerpopulasjon
  • fra områder hvor grovfôret som skal importeres, er produsert uten husdyrgjødsel i produksjonsåret
  • fra områder som kan dokumentere lav eller ingen forekomst av de smittetruslene som Veterinærinstituttet har vurdert
  • som er ensilert

Jord i fôret og på emballasjen øker risikoen for smitte. Det er derfor viktig at både fôret og emballasjen er fri for jord.

Mattilsynet anbefaler også å bruke opp norsk fôr først. Lagring i minst to måneder kan redusere smitterisikoen fra fôret, forutsatt at det ikke er smittekontakt mellom fôret og dyreholdet.

Fraråder import fra områder med afrikansk svinepest

Mattilsynet fraråder å innføre grovfôr fra områder med afrikansk svinepest. Av EU- landene gjelder dette Estland, Latvia og Litauen, Tsjekkia, Polen, Romania og Ungarn. Resterende EU land er trolig tryggere å innføre grovfôr fra en land utenfor EU med tanke på afrikansk svinepest.

Se sakene fra Veterinærinstituttet:

Risikoen for plantehelse og nye planteskadegjørere ved innførsel av fôr

Mattilsynet har mottatt en vurdering fra NIBIO om plantehelserisikoen ved innførsel av fôr. I vurderingen konkluderes det med at soppen Tilletia indica, enkelte ugras og nematoder utgjør en større risiko enn bakterier virus og insekter. Generelt vil ensilering av gras eller behandling av halm redusere risikoen for at fôret inneholder smitte av planteskadegjørere. Dette gjelder også ugraset floghavre, som det er forbudt å importere, jf. forskrift om floghavre § 8.

Tilletia indica er en alvorlig planteskadegjører på hvete og rug som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Soppen finnes ikke i Europa, men bla. i avgrensede områder i USA og Sør-Afrika. Import av tørt eller ensilert grovfôr (høy, halm) frarådes fra områder hvor soppen finnes.

Forurensing av fôret med jord eller vedhengende jord på emballasje medfører fare for at det kan følge med jordboende planteskadegjørere. Potetcystenematoder er de mest alvorlige planteskadegjørere i denne gruppen som er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det finnes også jordboende sopp i korn og gras som kan være bære av uønskede virus.

Ved all innførsel av plantemateriale er det en risiko for at det følger med uønskede ugras og planteskadegjørere som vi ikke har i Norge, eller varianter av disse som er mer aggressive enn de varianter som allerede finnes i Norge. Fôr med opprinnelse i områder utenfor Europa med lignende klimatiske forhold som i Norge representerer den største risikoen for innførsel av fremmede skadelige arter.

Hvordan kan risikoen for smitte reduseres?

For å redusere risikoen kan man innføre grovfôr

  •  fra våre nærmeste naboland
  •  som er ensilert
  •  som ikke er forurenset med jord
  •  med emballasje uten vedhengende jord
  •  fra land som er fri for karanteneskadegjørerenTilletia indica.

Risiko for innførsel av genmodifisert fôr (GMO)

Fôrvarer produsert fra genmodifiserte organismer (GMO) er ikke tillatt i Norge uten godkjenning fra Mattilsynet. Ingen genmodifiserte fôrprodukter er godkjent i Norge pr 2018.

Import av høy, halm og silofôr fra land som dyrker genmodifiserte fôrvekster som alfalfa, mais, soya og raps, medfører risiko for å innføre dette ulovlig til Norge. Risikoen for genmodifisert alfalfa i høy og ensilert gras er størst i USA hvor dyrking av genmodifisert alfalfa er utbredt. Ingen genmodifiserte alfalfa-varianter er risikovurdert og godkjent i EU, og det er derfor nulltoleranse for import til Norge.

Genmodifisert mais, soya og raps dyrkes i stort omfang på flere kontinenter (isaaa.org), primært i Nord- og Sør-Amerika. Import av ensilert grønnfôr og halm fra land med utbredt dyrking av genmodifiserte vekster bør unngås, eventuelt må man kunne framlegge dokumentasjon på at fôret ikke inneholder genmodifisert materiale, altså bestanddeler fra genmodifiserte planter. Det tillates spormengder av EU-godkjente sorter, men bare på visse vilkår.

Mattilsynet vurderer at det generelt er lav risiko for innførsel av grovfôr med innhold av genmodifiserte materiale ved innførsel fra EU-land.

Unntaket er en viss risiko for genmodifisert mais i ensilert grønnfôr / maisensilasje fra Spania og visse områder i Portugal, Tsjekkia og Slovakia, på grunn av dyrking av én type genmodifisert mais her. Ved innførsel av maisensilasje fra disse landene må importører be om dokumentasjon på at produktet ikke inneholder genmodifisert materiale.

Import av grovfôr fra land med dyrking av genmodifiserte fôrvekster medfører også en risiko for ulovlig innførsel av levende genmodifiserte frø (GMO) og andre fremmede organismer. Les mer om dette hos Miljødirektoratet.

Den som innfører fôret har ansvaret for at det er trygt

Det er den som innfører fôret, selger det videre eller mater dyrene med det som har ansvaret for at  det er trygt. Du som innfører fôr, kan selv sette strengere krav enn det Norge kan sette i regelverket. Se punktene over om hvordan risikoen for smitte kan reduseres.

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner

Les mer



Publikasjoner

Les mer