Tilsetningsstoffer i fôr

Publisert 09.01.2017     Sist endret 25.02.2021

Regelverket om tilsetningsstoffer er i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. Den implementerer EU sitt regelverk på området (forordning (EF) nr. 1831/2003). Den norske forskriften er en henvisningsforskrift, med få paragrafer, men den viser til norsk oversettelse av forordningen, som er vårt gjeldende regelverk på området.

Definisjonen av et tilsetningsstoff: Stoffer, mikroorganismer eller preparater bortsett fra fôrmidler og premikser, som tilsettes bevisst i fôr eller vann for særlig å oppfylle én eller flere av følgende funksjoner:

  • ha en positiv virkning på fôrvarenes egenskaper,
  • ha en positiv virkning på de animalske produktenes egenskaper,
  • ha en positiv virkning på fargen på akvariefisk eller prydfugler,
  • oppfylle dyrenes ernæringsmessige behov,
  • ha en positiv virkning på de miljømessige følgene av husdyrproduksjon,
  • ha en positiv virkning på husdyrproduksjon, husdyrs ytelse eller velferd, særlig ved at det påvirker mage- og tarmfloraen eller fordøyeligheten av fôrvarer, eller
  • ha en koksidiostatisk eller histomonostatisk virkning.

Godkjenning

Det er bare tillatt og benytte godkjente tilsetningsstoffer og listen over godkjente stoffer endres stadig, ved at nye tilsetningsstoffer godkjennes, godkjente stoffer re-godkjennes eller i noen tilfelle at godkjenningen trekkes tilbake. Endringene fastsettes som egne forordninger i EU, og de implementeres i den norske fôrtilsetningsstoff-forskriften uendret, så snart de blir tatt inn i EØS-avtalen.

Norge har imidlertid to unntak fra forordningen. Det gjelder antall godkjente koksidiostatika, der EU har godkjent elleve preparater, Norge bare fem av dem. Dessuten er grensen for største tillatte innhold av kopper i smågrisfôr som er betydelig lavere i Norge enn i EU.

Søknad om godkjenning: Forordning (EU) nr. 429/2008 gir detaljerte regler for godkjenningsprosessen og stiller krav til søker, søknad og vurdering av søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoff. Den er implementert i vår tilsetningsstoff-forskrift § 3a. Søknader sendes Kommisjonen, men det er European Food Safety Authority, EFSA, som risikovurderer søknadene, og de gir sin vitenskapelige vurdering ut fra opplysninger i søknaden.

Innehaver av godkjenningen: Noen tilsetningsstoffer har en spesiell virksomhet som godkjenningsinnehaver, og godkjenningen omhandler da deres produkt og bare det. Det gjelder stoffer i kategorien zootekniske tilsetningsstoffer og kategorien koksidiostatika. 

Andre tilsetningsstoffer er godkjent på generelt grunnlag. De kan produseres av alle godkjente virksomheter, dersom de oppfyller kravene i godkjenningen, etter at en søker har fått godkjent stoffet.

Godkjenningsperiode: For tilsetningsstoffene er den 10 år. En må søke re-godkjenning senest året før den nåværende utløper, om stoffet skal kunne brukes videre. EFSA er ikke ferdig med re-vurdering av «gamle tilsetningsstoff» ennå. Men er de søkt re-godkjent innen fristen, kan de fortsatt brukes, selv om den tidligere godkjenningsperioden er utløpt.

I godkjenningsperioden kan det søkes om endringer i godkjenningen eller utvidet godkjenning. Endringen kan være endringer i preparatet (f. eks. nytt bærestoff) eller i mengde tillatt til enkelte dyrearter, (f.eks. redusert minsteinnhold i slaktegrisfôr). Utvidelsen kan gjelde tilsetning av stoffet til drikkevann eller å utvide bruksområdet til flere dyrearter/produksjoner.

Det kreves mindre dokumentasjon ved søknad om re-godkjenning enn ved første godkjenning.

Grenseverdier

Tilsetningsstoffet i fôrvarer skal ikke:

  • ha noen skadevirkning på dyrs og menneskers helse eller på miljøet,
  • omsettes på en måte som kan være villedende for brukeren,
  • skade forbrukeren ved at de særlige kjennetegnene for animalske produkter endres eller ved at forbrukeren villedes med hensyn til de særlige kjennetegnene for animalske produkter.

For å oppfylle ulike funksjoner og ikke være til skade, er det nødvendig å vurdere og sette grenseverdier for innhold av ulike tilsetningsstoffer i fôr. Det er søker som skal dokumentere at stoffer/preparater er trygge og har effekt. Ut fra pkt. c skal en heller ikke tilsette så store mengder av et stoff i fôret at næringsmidler (kjøtt melk egg) fra det matproduserende dyret blir beriket. Grensene kan gjelde ulike dyrearter og/eller ulike produksjoner innen en art.

Ingen grenseverdier: Gjelder godkjente stoffer/preparater som vannløselige vitaminer, aminosyrer og mange teknologiske tilsetningsstoffer. For aminosyrer f.eks. er det fôrmiddelvalg og dyras behov som er avgjørende for tilsatt mengde. En del aminosyrer er essensielle og noen av dem er begrensende i vanlig husdyrfôring. Fôrrasjonen må dekke dyras totale aminosyrebehov. Overskudd skilles ut i urin.

Minste tillatte innhold: Gjelder ofte enzymer og mikroorganismer, og mengden er nødvendig å tilsette fôret for at de skal ha ønsket effekt.

Største tillatte innhold: Høyere innhold er ikke trygt, og det er beregnet gode sikkerhets-marginer. Grensen kan også skyldes at stoffet skilles ut med urin/gjødsel og er en forurensningsfare, f. eks. kopper og sink. Eller det kan gjelde beriking av husdyrprodukter, eksempel vitaminer (vit D3) eller mikromineraler (jern).

Største og minste tillatte innhold: Lik verdi, det er det som skal til, hverken mer eller mindre. Ved ulik verdi, må en forholde seg til grensene, men kan variere avhengig av hva fôrblandingen ellers inneholder.

Vær oppmerksom på: Det brukes ulike måleenheter for ulike tilsetningsstoff, alltid beregnet i fullfôr med 12% vann eller pr liter drikkevann.

Dersom en tilsetter et tilsetningsstoff i fôr gjelder grenseverdien for innhold av stoffet summen av det som finnes naturlig og tilsatt mengde.

Tilsetningsstoffer tilsatt drikkevann

Stadig flere tilsetningsstoffer blir godkjent for tilsetning i drikkevann. Det går fram av godkjenningen. Det betyr drikkevann, og gjelder f. eks. ikke tilskuddsfôr eller at de kan strøs i merdene til fisk. Ofte er det stoffer uten grenseverdier for innhold som kan tilsettes drikkevannet, men også andre er godkjent. For stoffer med grenseverdier er grenseverdiene satt ut fra tillatt mengde i fullfôr og så beregnet ut fra normalt vannopptak hos dyra i forhold til fôropptak. For griser regner en ca. 2,5 l drikkevann/kg tørt fôr. Er tillatt innhold av tilsetningsstoffet 25 mg/kg fullfôr, vil drikkevann kunne inneholde 10 mg/l. I slike tilfeller må en være oppmerksom på innhold av tilsetningsstoffet, det kan komme fra både fôr + vann.

Ingen mikromineraler er godkjent for tilsetning til drikkevann, men mange aminosyrer og vannløselige vitaminer. Det er strenge krav til stoffene om at de skal være stabile, gi homogen innblanding og ikke tape effekt.

EUs tilsetningsstoffregister

Når en forordning om fôrtilsetningsstoffer blir fastsatt i EU, blir den kunngjort på Official Journal, OJ, samtidig som EUs fôrtilsetningsstoffregister blir oppdatert.

I registeret finner en mange nyttige opplysninger om tilsetningsstoffet en søker. For å søke opp et tilsetningsstoff høyreklikker du inni registeret, trykk på «Søk etter» og skriv navnet på stoffet på engelsk.

De ulike kolonnene i registeret:

  • Category: Kategorien angis med tall. Kategorien stoffet er klassifisert i følger vedlegg 1 til tilsetningsstoff-forordningen (EU) nr. 1831/2003, og i vår tilsetningsstoff-forskrift.
    Eksempel: Kategori 1 = teknologiske tilsetningsstoffer, 3 = ernæringsmessige tilsetningsstoffer.

  • Functional group: Stoffer er plassert i funksjonelle grupper innen kategori, og de angis med en bokstav.
    Eksempel: 1 a kategori teknologiske tilsetningsstoffer, funksjonell gruppe a = konserverings-midler. 3 a kategori ernæringsmessige tilsetningsstoffer, funksjonell gruppe a = vitaminer, 3 b = mikromineraler.

  • Subclassification: Fullt navn på kategorien, jf. vedlegg 1 i tilsetningsstoff-forordningen.

  • Code: Identiteten til stoffet. Noen stoffer har fortsatt et E-nr., men det erstattes med et eget id.nr. etter hvert som stoffene blir re-godkjent. Nye stoffer får id.nr ved godkjenningen. Identiteten består av tegn for kategori og for funksjonell gruppe + et individuelt nummer.
    Eksempel: 1a237a = kaliumdiformiat, 3a880 = biotin, E1= jern (Fe).

  • Additive: Navnet på stoffet, for noen stoffer står det også hvilke(n) dyreart det er godkjent til.
    Eksempel: E 1 Jernoksid, E1 Jernkarbonat, 3a900 Inositol (fisk og krepsdyr). Når jernpreparatene blir re-godkjent, får de id.nr. 3bxxxx, der hver får sin egen tallkode.

  • Reference of Community legal act: Her oppgis rettsakten der stoffet er godkjent/re-godkjent.  Rettsakten kan søkes opp EurLex, med årstall, nr. og krysse av for «Regulation».
    Eksempel: Commission Implementing Regulation (EU) No 1249/2014 of 21 November 2014 eller Commission Implementing Regulation (EU) 2016/104.

  • Reference in Official Journal, OJ: Fra registeret kan en klikke seg inn til rettsakten med lenken som ligger der. Enklere enn måten ovenfor.

  • Date of authorisation; Datoen da stoffet ble godkjent/re-godkjent, godkjenningsperioden starter.

  • Expiry date of authorisation: Dato da godkjenningen/re-godkjenningen utløper. Det er tiårig godkjenningsperiode, og det må søkes om re-godkjenning senest året før den utløper. For noen stoffer er godkjenningsperioden utløpt, men det står i registeret at de er søkt re-godkjent, (application has been submitted). Da er stoffet fortsatt lov å bruke. Er denne datoen passert, og det ikke er søkt re-godkjenning, er det ikke lov å bruke stoffet lenger, selv om stoffet fortsatt står i registeret. Godkjenningsperioden utløper samtidig i EU og Norge, selv om vi er senere ute med fastsettelse av regelverk.

  • Date of first entry in the Register: Første gang stoffet fikk godkjenning.

Er tilsetningsstoffet godkjent eller ikke i Norge

Tidligere var det i forskriften inkludert to tabeller over godkjente tilsetningsstoffer. Tabellene var ikke en del av forskriften, bare et hjelpemiddel for raskt å finne godkjente tilsetningsstoffer. Disse tabellene er nå fjernet fra forskriften.

Man må nå gå via EUs fôrtilsetningsstoffregister for å finne ut om et tilsetningsstoff er godkjent. Det er et etterslep i fastsettelse av tilsetningsstoff-rettsakter mellom EU og Norge. Årsaken er at rettsaktene skal tas inn i EØS-avtalen før de kan fastsettes hos oss. Det betyr at stoffet kan være godkjent i EU, men ennå ikke i Norge. Det er derfor ikke tilstrekkelig å bare søke det opp i registeret. Dette kan en undersøke ved å søke opp det aktuelle stoffet i registeret og finne hvilken forordning som gir godkjenningen. Hvis nummeret på denne er nevnt i paragraf 3 i fôrtilsetningsstoff-forskriften, er det også godkjent i Norge.

Eksempel:

  1. søker opp tilsetningsstoffet 3b815 L-selenomethionine i tilsettingsstoff-registeret

  2. der står det at stoffet ble godkjent ved «Commission Implementing Regulation (EU) No 121/2014 of 7 February 2014».

  3. gå til fôrtilsetningsstoff-forskriftens paragraf 3.

  4. søk opp forordning (EU) nr. 121/2014 (trykk Ctrl+F og du får opp en søkerboks).

  5. Stoffet er dermed godkjent i Norge også. Finner vi ikke forordningsnummeret i paragraf 3 i vår forskrift, er ikke tilsetningsstoffet den omhandler godkjent ennå.

Ved bruk av registeret er det viktig å være klar over at Norge i EØS-avtalen har unntak for antall godkjente koksidiostatika og tilsatt mengde kopper til smågris.

Dispensasjon :

I de tilfellene et tilsetningsstoff er godkjent i EU, men ennå ikke tatt inn i norsk forskrift, kan virksomheten søke Mattilsynet om dispensasjon for å kunne ta det i bruk. Dispensasjons-søknaden sendes til Mattilsynets regionskontor, i den regionen virksomheten er lokalisert eller for konsern, har sitt hovedkontor.

Tilsetningsstoffer til re-godkjenning

Tilsetningsstoffer skal søkes re-godkjent hvert tiende år. I noen tilfeller er godkjennings-perioden utløpt før stoffet er re-godkjent. Stoffet kan imidlertid brukes dersom det er søkt re-godkjent, men vurderingen ikke er avsluttet. I de tilfelle det ikke er søkt re-godkjenning eller stoffet skal trekkes fra markedet av andre årsaker, blir det fastsatt ved en egen forordning. Stoffer som ikke lenger er godkjent går fram av tilsetningsstoff-registeret.

Tilsetningsstoff eller fôrmiddel

Er en i tvil om klassifiseringen og ikke finner stoffet i tilsetningsstoff-registeret, kan en sjekke om det er oppført i fôrmiddelkatalogen som er en del av forordningen til Forskrift om merking og omsetning av fôrvarer. EU kommisjonen har også laget en retningslinje som prøver å klargjøre forskjellen på et fôrtilsetningsstoff og et fôrmiddel: 2011/25/EU: Commision Recomandation of 14 Jauary 2011 etablishing guidelines for the distinction between feed materials, feed additives, biocidal products and veterynary medical products. Den Europeiske bransjeorganisasjonen for fôrtilsetningsstoffer (FEFANA) har også et online hjelpemiddel for klassifisering av tilsetningsstoffer: www.fefana.org/Class Tool/

Bruk av ikke-godkjente fôrtilsetningsstoffer i vitenskapelige forsøk.

Hvis du ønsker å benytte ikke-godkjente fôrtilsetningsstoff i vitenskapelige forsøk må du ha en tillatelse fra Mattilsynet (forordning 1831/2003, artikkel 3, punkt 2). En slik søknad skal sendes til postmottak@mattilsynet.no, men det er hovedkontoret som vil behandle søknaden.

Du kan få tillatelse til å benytte dyrene som har inngått i forsøkene til næringsmiddelproduksjon, men da må du kunne legge fram dokumentasjon som fastslår at dette ikke vil ha noen skadevirkning på dyrs og menneskers helse eller på miljøet. Typiske tilfeller hvor dette kan være aktuelt er :

  • tilsetningsstoffet er godkjent til noen dyreslag, men ikke det dyreslaget det skal forskes på
  • tilsetningsstoffet er godkjent til en bruk, og hvor det forskes på annen bruk.
  • tilsetningsstoffet er godkjent med et minste eller størsteinnhold, hvor det forskes på en annen dose.

Les mer om krav til fôr

Krav til fôr

Fant du det du lette etter?