Rapport om dyrevelferdstiltak i storfeholdet

Publisert 22.04.2008     Sist endret 25.01.2013
Foto: Mattilsynet

En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet avga 16.04.2008 en innstilling om dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng. Gruppen foreslår å utsette løsdriftskravet til 2034 på visse betingelser.

I følge mandatet skulle gruppen vurdere virkningene av de fastsatte dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere sammenheng, herunder betydningen for beitebruk, seterdrift, kulturlandskap og biologisk mangfold. Gruppen skulle spesielt vurdere virkningene av krav om løsdrift i en kostnads- og nyttesammenheng. Den skulle også vurdere om dyrevelferden for melkekyr i mindre besetninger kan ivaretas gjennom kompenserende tiltak uten bruk av løsdrift. Gruppen skulle i sine vurderinger legge til grunn at kravet til god dyrevelferd skal ivaretas.

Krav om løsdrift for alle melkekyr fra 2024 er gitt i forskrift om hold av storfe § 7. Krav om løsdrift for alle melkedyr i økologisk produksjon fra 2011 er gitt i forordning (EØF) nr. 2092/91, med muligheter for nasjonale unntak for ”små besetninger”.

Arbeidsgruppen fant at løsdriftskravet har økonomiske virkninger og kan ha miljømessige virkninger som gjør det riktig å vurdere endringer i reglene, og at unntak for krav om løsdrift kan gis på følgende grunnlag:

  1. Hensyn til bevaring av bevaringsverdige raser
  2. Hensyn til bevaring av seterdrift
  3. Hensyn til kulturlandskap/beiting i kulturlandskap
  4. Hensyn til tilstrekkelig antall bruk med økologisk melkeproduksjon
  5. Hensyn til økonomi

Arbeidsgruppa fremmet følgende forslag:

  • Kravet om løsdrift ved nybygg og omfattende restaurering opprettholdes.
  • Fristen for når alt storfe skal være i løsdrift, forlenges fra 2024 til 2034 for fjøs bygd etter 1994.
  • Kravet til dyrevelferd i konvensjonell drift kan ikke være strengere enn kravene som gjelder for økologisk drift (LMD har fastsatt at kravet til løsdrift fra 2011 i økologisk produksjon ikke skal gjelde for besetninger under 35 melkekyr).
  • Fra 2024 stilles det for alle besetninger i båsfjøs krav om en beitetid på minst 12 eller 16 uker (avhengig av geografisk beliggenhet). For økologisk melkeproduksjon gjelder kravet fra 2011. Det utformes nærmere retningslinjer om krav til mosjon og fri bevegelse.
  • Mattilsynet kan gi dispensasjon fra kravet om løsdrift for besetninger med bevaringsverdige raser (der renrasede kyr av bevaringsverdig rase utgjør mer enn 50 prosent av alle kyr i besetningen).
  • Det anbefales å be et kompetansemiljø utvikle systemer for hold av bevaringsverdige raser i løsdrift, og å utvikle egnede systemer som kan gi adgang til mosjon og fri bevegelse året rundt utenom beiteperioden for storfe som står i båsfjøs.
  • Ved plassering av nye fjøs skal det stilles krav om muligheter for beiting. Bestemmelsen om luftegård som alternativ til beite i gjeldende forskrift omformuleres til kun å gjelde i spesielle tilfelle.

Det er mye som tyder på at beitingen kan komme til å minke uansett krav om løsdrift eller ikke, og gruppen mener derfor det er viktig å vurdere andre virkemidler for å ta vare på bevaringsverdige landskap og biotoper.

Arbeidsgruppen ble ledet av Administrerende direktør Knut Børve fra Norges veterinærhøgskole og hadde ellers deltakere fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom, Dyrevernalliansen, Universitetet for miljø og biovitenskap, Skog og Landskap, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Mattilsynets var representert ved seksjonssjef Torunn Knævelsrud.

Innstillingen var enstemmig, med unntak av at Dyrevernalliansen prinsipalt mener at nåværende krav om løsdrift for kyr bør opprettholdes. Subsidiært slutter Dyrevernalliansen seg til flertallets konklusjon bortsett fra forslaget om at bevaringsverdige raser skal få særskilt dispensasjon fra løsdriftskravet.

Les rapporten om dyrevelferdstiltak i storfeholdet her 

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef, dyrevelferd og fiskehelse, hovedkontoret


Kontaktinformasjon

Torunn Knævelsrud, seksjonssjef, dyrevelferd og fiskehelse, hovedkontoret