Informasjon til deg som har kjæledyr fra Ukraina i midlertidig karantene

Publisert 17.03.2022     Sist endret 03.05.2022

Mattilsynet legger til rette for at flyktninger fra Ukraina skal kunne ta med seg familiedyrene sine til Norge. Vi må samtidig sikre at dette ikke medfører en risiko for spredning av smittsomme sykdommer til mennesker og dyr her i landet.

Ukraina har en annen dyrehelsestatus enn Norge og EU/EØS-området, for eksempel når det gjelder rabies, men også andre alvorlige smittsomme dyresykdommer. Det er derfor normalt sett strenge regler for innreise med kjæledyr fra Ukraina til Norge og andre land i EU og EØS. 

Mattilsynet har laget planer for hvordan flyktningenes kjæledyr skal håndteres. Informasjon om håndtering av kjæledyr fra Ukraina finner du på våre nettsider. Husk at informasjonen oppdateres fortløpende ettersom situasjonen utvikler seg. 

På denne siden finner du informasjon om:

  • Informasjon om rabies og revens dvergbendelorm
  • Mattilsynets krav til midlertidige karantenefasiliteter
  • Kostnadene dekkes av staten - tilleggsbehov må dekkes av eier/dyrevernorganisasjon

Les også FHI sine råd til personer som håndterer hund, katt eller ilder fra Ukraina

Mulig smittefare med dyr som kommer fra Ukraina til Norge

Siden kjæledyr som kommer fra Ukraina har en annen dyrehelsestatus enn kjæledyr i Norge, er det viktig at alle som kommer i kontakt med dyr fra Ukraina er bevisste på at det kan være en risiko for at disse dyrene kan være smittefarlige.

Rabies

Rabies er en virussykdom som smitter dyr og mennesker. Sykdommen påvises hos dyr i Ukraina med jevne mellomrom.

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler rabiesvaksine til personer som i sitt arbeid har hyppig, langvarig eller nær kontakt med importerte pattedyr.

Du kan lese mer om preeksponeringsprofylakse mot rabies på FHI sine nettsider.  

Vask sår og kontakt helsetjeneste om du blir bitt

Det viktig at å ha gode rutiner for håndtering dersom personell blir bitt.

Dersom du blir bitt, klort eller slikket på slimhinne eller skadet hud av dyr som er i hjemmeisolasjon; bør alle bittsår/klor rengjøres umiddelbart (helst innen få minutter) og langvarig (15 min). Bruk såpe og godt med rennende vann.

Ta kontakt med helsetjenesten umiddelbart, slik at behandling kan igangsettes hvis det anses nødvendig (såkalt posteksponeringsprofylakse). Dette gjelder også for personer som er vaksinert mot rabies.

Revens dvergbendelorm

Alle hunder som kommer fra Ukraina, skal behandles mot revens dvergbendelorm, før det settes i karantene.

I en periode på fem dager etter behandling skal avføring fra hunder fjernes og håndteres på en smittevernmessig forsvarlig måte. Bruk pose eller hansker og vask hendene godt etter at du har fjernet avføringen. Ved eventuell avføring innendørs anbefales vask og desinfeksjon (Virkon S eller lignende) av stedet som avføringen har vært i kontakt med. Avføringen skal kastes i restavfallet.

Vær nøye med hygienen

Kjæledyr fra Ukraina kan i tillegg være bærere av parasitter, bakterier og virus som ikke finnes eller er sjeldne hos norske dyr. Noen av disse smittestoffene kan også smitte til mennesker. 

Vær derfor ekstra nøye med hygienen.

Husk at de aller fleste sykdommer smitter før man ser symptomer på sykdommen.

Varsle Mattilsynet på 22 40 00 00 ved all mistanke om sykdom!

Mattilsynets krav til midlertidige karantenefasiliteter

  • Lokal mattilsynsavdeling vil vurdere aktuelle midlertidige karantenefasiliteter før de tas i bruk.
     
  • Midlertidige karantenefasiliteter må ivareta både dyrevelferd og dyrehelse.
     
  • Alle dyr som er i karantene, skal under hele oppholdet holdes fysisk adskilt fra andre dyr. Unntak kan gis for dyr som har bodd sammen i Ukraina.
     
  • Ukrainske kjæledyr må ikke komme i direkte eller indirekte kontakt (f. eks via avføring) med eventuelle norske kjæledyr som er oppstallet der samtidig.
     
  • Det må være gode hygieniske forhold på stedet, og alle ansatte må sikre gode rutiner for smittevern og rengjøring, håndtering av avføring etc.
     
  • Hovedregelen er at personell på den midlertidige karantenen må bistå med henting av dyr ved grenseovergang, flyktningmottak eller annen adresse der dyret står.

Kostnadene dekkes av myndighetene. Tilleggsbehov må dekkes av eier/dyrevernorganisasjon

Flyktninger fra Ukraina må ikke betale for klinisk undersøkelse, karantene, id-merking, rabiesvaksinasjon, titertest og behandling mot parasitter som kjæledyrene får når de kommer til Norge. Disse utgiftene dekkes av myndighetene.

Alle kjæledyr i karantene skal bli tatt godt vare på og får mat, vann, stell og hunder får også daglig lufting.

Dersom dyreeier ønsker spesialfôr, stell utover normalt daglig stell, eller om dyreeier ønsker å få tilsendt bilder av dyret mens det er i karantene, må dyreeier avtale dette direkte med karantestedet. Karantenestedet må vurdere om de har kapasitet, og eventuelle utgifter må dekkes av dyreeier.

Flere norske dyrevernorganisasjoner har sagt seg villige til å betale for annen nødvendig veterinærbehandling utover den som dekkes av Staten. Dyreeier må gi organisasjonene samtykke til dette. Skulle dette være nødvendig, tar oppstallingsstedet/privatpraktiserende veterinær kontakt med dyreeier om slik behandling.   

Se: Dyrebeskyttelsen: Bistand for familiedyr fra Ukraina

Fant du det du lette etter?

Les mer


Les mer