Faktaartikkel

Fakta om åpen yngelråte

Publisert 26.09.2012     Sist endret 14.05.2019

Åpen yngelråte er en svært smittsom tarmsjukdom hos bienes yngel. Sjukdommen er ikke så tapsbringende som lukket yngelråte, men kan forårsake alvorlige tap av yngel og bisamfunn.

European foulbrood (eng.) Europäische Faulbrut (ty.) Loque Européenne (fr.) Melissococcosis (lat.)

Forekomst

Åpen yngelråte forekommer på alle kontinenter hvor det drives birøkt.

Åpen yngelråte er påvist i et omfang som man ikke har sett i Norge i den senere tid. Den første påvisningen på flere år ble gjort i Aust-Agder i august 2010, og i slutten av september hadde 40 birøktere testet positivt. Sykdommen ble i løpet av høsten påvist i store deler av Aust-Agder fylke, og senere også i Vest-Agder, Hedmark og Telemark.

Epidemiologi

Åpen yngelråte forårsakes av bakterien Melissococcus plutonius (tidl. M. pluton). For øvrig har larver med åpen yngelråte ofte en variert mikroflora. Bacillus eurydice kan bidra til å akselerere sjukdommen. Enterococcus faecalis bidrar til den sure lukten som ofte forbindes med åpen yngelråte. Ved gamle eller langt framskredne angrep kan også den sporedannende råtebakterien Paenibacillus alvei forekomme.

Internt i bisamfunnet overføres M. plutonius med infiserte ammebier som smitter larvene når de fôrer dem. Den viktigste årsaken til smittespredning mellom bisamfunn, er birøkterens flytting av vokstavler, honning eller kubeutstyr fra infiserte til friske bisamfunn. Smitten kan også overføres med bier som røver honning fra infiserte bisamfunn. Svermer fra infiserte bisamfunn kan føre smitten med seg og bli sjuke etter at de er fanget og slått inn i en ny kube.

Resistens overfor ytre påvirkninger

Selv om bakterien ikke danner sporer, kan M. plutonius overleve i flere år på celleveggene i vokstavlene. Bakterien kan overleve i honning i opptil sju måneder og i noe lenger tid i pollen. Bakterien kan drepes ved temperaturer på knapt 100*C.

Kliniske symptomer og patogenese

Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. pluton. Larver som er yngre enn 48 timer er mest mottakelige. Larvene smittes når de får i seg kontaminert fôr. Bakterien oppformerer seg i larvens midttarm hvor den konkurrerer med larven om fôret. Bakterien forblir i tarmen og invaderer ikke larvens vev. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel.

Infiserte larver kan vise sjukdomstegn allerede etter halvannet til to døgn og dør vanligvis før cellene forsegles. De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og lukter syrlig. De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et "lappete" utseende ettersom de voksne biene fjerner sjuk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige. Bienes evne til å oppdage og fjerne sjuk yngel er en viktig resistensmekanisme mot åpen yngelråte.

Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over sjuk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte.

Utviklingen av sjukdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. Sjukdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. En mulig årsak til dette er at det på denne tiden av året som regel er mye yngel i forhold til ammebier i bisamfunnet. Dermed mottar larvene mindre fôr og sannsynligheten for infiserte larver sulter i hjel øker. Andre ganger kan larver som er infisert, men som mottar rikelig med fôr, utvikle seg til friske voksne bier. Når larvene forpupper seg, tømmer de tarmen og kontaminerer cellene med millioner av infektive bakterier. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og tilslutt dø ut.

Diagnostikk

Diagnostikk av åpen yngeråte utføres av NMBU Veterinærhøgskolen.

Åpen yngelråte kan diagnostiseres ved hjelp av ulike metoder. For beskrivelse av metoder, se kapittelet om åpen yngelråte i landdyrmanualen fra Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). I Norge brukes vanligvis real-time PCR-teknologi.

Differensialdiagnoser

Lukket yngelråte.

Tiltak

Åpen yngelråte er en B-sjukdom og varslings- og meldepliktig for veterinærer og laboratorier etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1841 om varsel og melding om sjukdom hos dyr. Mistanke om eller påvisning av sjukdommen er også meldepliktig for birøktere etter forskrift 6. april 2009 nr. 416 om birøkt (birøktforskriften).

Aktiv overvåkning av sjukdomssituasjonen skjer ved klinisk helseundersøkelse i bigårder som skal sertifiseres etter birøktforskriften og ved at Mattilsynet gjennomfører et overvåknings- og kartleggingsprogram for sjukdommen.

Ved mistanke om eller tilfelle av åpen yngelråte gjelder forbud mot flytting av bier fra bigården, jf. forskrift om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften). Mattilsynet kan for øvrig pålegge restriksjoner og gi påbud om bekjempelse.

Ved påvisning av åpen yngelråte gis normalt påbud om avlivning og destruksjon av biene i bigården og sanering av hele birøktervirksomheten.

I mange land brukes antibiotika for å forebygge/bekjempe åpen yngelråte. Det mest brukte antibiotikum er oxytetracycline (Terramycin®). Ulemper med behandlingen er risiko for antibiotikarester i honning og resistensutvikling hos M. plutonius.

Birøkterne kan forebygge kliniske utbrudd av åpen yngelråte ved blant annet å:

  • skifte til dronninger fra bistammer med god utrenskingsevne.
  • jevnlig skifte ut vokstavler og sende gamle vokstavler til omsmelting.
  • reingjøre kubemateriell.
  • plassere biene i områder med godt nektartrekk og god pollenforsyning.
  • fôre biene i trekkpauser.
  • unngå å fôre med honning og pollen som kan være kontaminert med M. plutonius.

Litteratur:

Hansen H. og Brødsgaard C. 2000. Europæisk bipest. Tidsskrift for biavl 9/2000.

Ministry of Agriculture, Fisheries and Food. 1996. Foul brood disease of honey bees: recognition and control. Shimanuki H. 1997. Bacteria Honey Bee Pests,Predators & Diseases (Roger A. Morse and Kim Flottum Eds.) pp 35-54. A. I. Root Co., Medina Ohio.

Fant du det du lette etter?

Regelverk og veiledning



Regelverk og veiledning