Fakta om blåtunge (bluetongue)


Publisert 10.01.2013 | Sist endret 11.01.2013

Sykdommen angriper drøvtyggere. Det vil si at de mest vanlige utsatte dyrene i Norge er sau, geit, ku, hjort, elg og rådyr. Hester, hunder og katter rammes ikke. Sykdommen skyldes et virus som overføres med insektet sviknott. Blåtunge smitter ikke fra dyr til mennesker.

Symptomer

Røde slimhinner, blødninger, væskeansamlinger, sår eventuelt med vevdød. Dyrene kan få blålig tunge, men det er ikke sikkert at alle dyr får det. Symptomene kan forveksles med munn- og klovsyke. Symptomene kan være diffuse. Sykdommen gir mest synlige symptomer hos sau. Dødeligheten varierer mye. I den nå aktuelle epidemien i Nord-Europa, er dødeligheten rundt 30 prosent.

Kliniske symptomer hos storfe kan omfatte: Væskeansamling i hodet, sår i munn og nese, sikling, det renner fra øynene, halthet og hevelser i juret. Sykdommen gir sjelden dødsfall blant storfe.

Smittespredning

Blåtunge smitter ikke fra dyr til mennesker. Derimot kan mennesker bære med seg den smittebærende knotten fra en smittet besetning til en frisk, og på den måten være med på å spre sjukdommen.

Blåtunge er en vektorbåret virussykdom. Det betyr at sykdommen ikke smitter fra dyr til dyr, men blir overført fra dyr til dyr av en "vert". I dette tilfelle er det sviknott som overfører sykdommen. Sviknott er svært små insekter (2-4 mm lange) som overfører blåtungevirus fra dyr til dyr når de suger blod. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Det er en risiko for at sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte. Dette forholdet kan vi vanskelig gjøre noe med. I tillegg kan sykdommen overføres med sæd.

Voksne knott dør ved kuldegrader, og når temperaturen faller under 15 grader kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret.

Man kan finne knott i fjøsene om vinteren, men vet ikke om de er i stand til å formere seg der. Smitten kan kanskje holde seg i live over vinter inne i føset.

Når det har vært nattefrost i tre netter, og temperaturen har ligget under 10 grader i en uke, kan man være rimelig sikker på at det ikke er flere knott utendørs.

Det varierer med temperatur og hvor i landet du bor, men i Sør-Norge kan sviknotten forventes rundt begynnelsen av mai.

Oppfordrer husdyreiere til importstopp av drøvtyggere

I risikoområder må man være særlig årvåken og føre nøye tilsyn med egne dyr. I Norge vil de sørligste delene av landet, samt områder som nylig har hatt import av drøvtyggere og kameldyr, ha størst risiko for å få smitten.

Ett av de viktigste tiltakene for å unngå at sjukdommen kommer inn i landet, er å ikke innføre dyr som kan være smittet. Dersom det innføres et dyr som er i smittefasen, vil sviknott i Norge kunne få i seg smitte og spre denne videre. Produsenter som vurderer å innføre drøvtyggere og kameldyr oppfordres til å tenke nøye gjennom den risiko dette medfører.

Kontroll og bekjempelse ved hjelp av vaksinasjon

Når dyr som er smittet flyttes til områder uten sjukdom, oppstår stor fare for spredning av sjukdommen. Erfaringene viser at vanlige restriksjoner på forflytning av dyr ikke hindrer spredning. Det er heller ikke mulig å bekjempe sjukdommen ved å behandle dyr som er smittet. Det viktigste tiltaket som gjennomføres i EU, er å vaksinere mottagelige dyr og å beskytte dem mot sviknotter.

Hvordan myndighetene håndterer blåtunge

Det vil være tett samarbeid nasjonalt og internasjonalt mellom de ulike myndighetene under øverste ledelse av Landbruks- og matdepartementet..

Mattilsynet har ansvar for beredskap, risikohåndtering/bekjempelse av blåtunge. Mattilsynet setter blant annet i verk overvåking, kartlegging, bekjempelse (blant annet fastsettelse av restriksjonssoner og avliving), importforbud og deltar i internasjonale fora.

Veterinærinstituttet har ansvar for risikovurdering tilknyttet dyresykdommen, de analyserer prøver tatt i Norge og har ansvar for overvåkingsprogrammet blåtunge.

Veterinærinstituttet: Blåtunge 

 

 

Fant du det du lette etter?