Kugalskap (BSE)


Publisert 11.12.2012 | Sist endret 15.04.2016

Kugalskap kalles også bovin spongiform encefalopati (BSE). Sykdommen smitter flere dyrearter og i sjeldne tilfeller også mennesker. Kugalskap ble påvist for første gang i Storbritannia i 1986.

Årsaken til sykdommen er at storfe via fôret får i seg en spesiell type proteiner som kalles prioner. Smittestoffet brytes ikke ned i kroppen og samler seg i sentralnervesystemet. Det tar lang tid, vanligvis mellom fire og syv år fra et storfe utsettes for smittestoffet fram til sykdommen utvikles.

Hvordan sykdommen først oppstod, er ikke sikkert.  Etter at de første tilfellene ble oppdaget i Storbritannia i 1986 har det imidlertid vist seg at spredning av sykdommen skjedde ved at dyrene fikk i seg smitte ved å spise fôr som inneholdt kjøtt- og beinmel produsert av døde drøvtyggere som hadde hatt sykdommen.

Hos mennesker som har spist kjøtt fra storfe med kugalskap kan det utvikles en sykdom som kalles Creutzfeldt Jakob (vCJD). Denne sykdommen har forekommet nesten bare i Storbritannia.

Sykdommens alvorlighet har medført at det er etablert en rekke overvåkings- og kontrolltiltak for å hindre smitteoverføring til mennesker og dyr. Disse tiltakene har hatt god effekt og forekomsten av sykdommen har sunket betraktelig.

Sykdommen er aldri påvist i Norge.

Kugalskap (BSE) er en B-sykdom og mistanke om sykdommen skal meldes til Mattilsynet.

Mer om kugalskap (bse)

Spørsmål og svar

Regelverk og veiledning

Kontakt oss

Finn riktig region og avdeling

Mattilsynets sentralbord
telefon 22 40 00 00

 

Beredskap

En tiltaks- og kommunikasjonsplan for BSE ble utarbeidet i 2003 og oppdatert av Mattilsynet i 2005. Planen inneholder hvilke tiltak som skal iverksettes ved mistanke om eller funn av BSE, informasjon om sykdommen og overvåkingsprogrammet og så videre.

 

Relaterte kunngjøringer

Nyhetsbrev