Forebygging og bekjempelse av fugleinfluensa


Publisert 05.04.2013 | Sist endret 11.11.2016

Fugleinfluensa er en sjukdom som primært angriper fugler, men i svært sjeldne tilfeller også mennesker. For fugler kan sjukdommen føre til svært høy dødelighet. Siden 2003 har det vært flere utbrudd av sykdommen i Asia og Nord-Amerika. I Europa har det blitt påvist flere tilfeller av fugleinfluensa helt fram til idag Mattilsynet har iverksatt en rekke tiltak for å oppdage og bekjempe eventuelle sjukdomsutbrudd.

Kort om smittestoffet og sjukdommen

Fugleinfluensa forårsakes av influensa A virus. Det er forskjellige varianter av viruset som gir ulike grader av sjukdom. De milde variantene er opphav til det som betegnes lavpatogen fugleinfluensa(LPAI) og de alvorlige til høypatogen fugleinfluensa (HPAI) som forårsaker opp til 100 % dødelighet i angrepne fjørfeflokker. Det ser ut til at mange tilfeller av HPAI skyldes mutasjoner (endring i arvestoff) til lavpatogene influensavarianter. Av den grunn blir fjørfe med LPAI også avlivet og destruert. 

Fra 1999 har det blitt påvist en rekke tilfeller av høypatogen fugleinfluensa i Europa og Nord-Amerika. På nyåret i 2016 ble det oppdaget et større utbrudd i Frankrike. På senhøsten 2016 har det vært flere utbrudd av den alvorlige formen av sykdommen hos både ville og tamme fugler sentralt i Europa. Mattilsynet følger situasjonen nøye og vurderer fortløpende om spesielle tiltak skal iverksettes i Norge.

Ved HPAI hos fjørfe ser man ofte raskt inntredende høy dødelighet uten forutgående symptomer. I andre tilfeller kan man se luftveissymptomer eller sentralnervøse symptomer. Dødeligheten kan være opp mot 100 % avhengig av virusets smitteevne, dyreart, dyrenes alder og motstandskraft. Symptomene er betydelig mildere hos ender og gjess enn hos kalkun og høns. Tiden fra dyrene smittes til de utvikler sjukdom er kort, vanligvis fra 1 til 3 dager.

Infeksjon med LPAI-virus kan forløpe uten symptomer. I noen tilfeller ser man imidlertid nedsatt allmenntilstand, nedsatt fôropptak, nedgang i eggproduksjonen og milde luftvegssymptomer. Dårlig miljø og andre infeksjoner forsterker symptomene. Kalkuner utvikler gjerne alvorligere symptomer enn høns ved LPAI, og dødeligheten hos kalkun kan også ved denne formen være klart forøkt.

Overvåking og smittebeskyttelse

Mattilsynet har et løpende og meget omfattende program for å overvåke sjukdommen og påvise eventuell smitte så raskt som mulig. Hvert år undersøkes ca. 250 fjørfebesetninger der alle kommersielle fjørfearter er representert. Dersom fugleinfluensavirus påvises i flokkprøver som tas som ledd i denne overvåkingen, settes beredskapsplanen ut i livet og fuglene blir avlivet og destruert umiddelbart.

Alle kommersielle avlsfjørfe som importeres til Norge blir satt isolert i 14 uker før de settes inn i produksjon. I isolatperioden undersøkes de for en rekke sjukdommer herunder fugleinfluensa (AI). Opprinnelsesbesetningene i de landene de kommer fra må også være testet for AI og sjukdommen må ikke ha vært påvist i det området de kommer fra i løpet av en nærmere angitt tidsperiode.

I tillegg har næringens selvpålagte krav til effektiv smittebeskyttelse og helseovervåking som går lenger enn gjeldende regelverk.

Vi mener derfor at vi står godt rustet til å bekjempe sjukdommen om den skulle oppstå og hindre at norske fjørfehold smittes av fugleinfluensa.

Beredskapsplan

Mattilsynet har utarbeidet en egen detaljert beredskapsplan for å forebygge og bekjempe HPAI og LPAI. Den gjelder i alle situasjoner der fugleinfluensasmitte mistenkes eller er påvist hos tamme eller ville fugler og der mennesker eller dyr kan utsettes for smitte.

Kort sammendrag av bekjempelsestiltak

Tiltakene ved påvisning av LPAI-virus er mindre omfattende enn ved påvisning av HPAI-virus, men likevel svært inngripende for fjørfehold som blir rammet. Alle fugler i fjørfehold der virus blir påvist, blir avliva og destruert, så produsenter og næringen påføres store tap selv ved påvisning av den lavpatogene varianten av fugleinfluensaviruset.

Når sjukdommen mistenkes i en besetning, blir det opprettet soner rundt denne for å hindre ytterligere spredning av smitten. Sonene har en størrelse som avspeiler den erfaringsbaserte kunnskapen om smittespredningen. Formålet med dem er å fryse situasjonen inntil en har fått undersøkt alle fjørfeholdene i sonene. Det iverksettes forbud mot forflytning av fjørfe, kjøretøy brukt til transport av fjørfe etc. Likeledes innføres restriksjoner på persontrafikk til og fra fjørfebesetninger. Restriksjonene i sonene opprettholdes inntil mistanken er avkreftet eller alle flokker med sjuke dyr er avlivet og destruert. Etter eventuell avlivning, skal bygningene de har stått bli reingjort og desinfisert.

Oppfordring til publikum

Flere utbrudd av fugleinfluensa har vært sett langs hovedtrekkruter for ville fugler. Ut fra nåværende kunnskap er det først og fremst andefugler (ender, gjess og svaner) og rovfugler, som regnes som høyrisikoarter. Særlig høy risiko for smitte til fjørfeflokker er det når disse holdes utendørs, eller når fugler får drikkevann fra innsjøer med mye villfugl.                       

Mattilsynet oppfordrer folk som ferdes langs sjø og vann og våtmarksområder om å informere Mattilsynet ved funn av sjuke eller døde fugler.

Fugler som er døde av ytre skader, er avmagra eller råtne er i utgangspunktet ikke aktuelle å undersøke for fugleinfluensa. Men ved følgende funn bør Mattilsynet kontaktes:

  • Funn av flere (4-5) sjuke/døde ”andefugler” i et begrenset område i nærheten av vann/sjø eller våtmark
  • Funn av mange andre døde fugler i ett og samme område
  • Funn av død rovfugl på typiske oppholdssteder for andefugler

Melding skal gis til Mattilsynets distriktskontor på tlf. 22 40 00 00, som i hvert enkelt tilfelle vil vurdere behovet for å sende inn fuglen(e) til nærmere undersøkelse. Av hensyn til generell smittefare skal alle unngå å komme i fysisk kontakt med sjuke og/eller døde fugler.

Informasjon om fugleinfluensa

Du får mer utfyllende informasjon om fugleinfluensa på hjemmesidene til Veterinærinstituttet (VI), Folkehelseinstituttet (FHI) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk ved å klikke på følgende lenker:

Fant du det du lette etter?