Faktaartikkel

Bruk av forsøksdyr: Veiledning om rapportering

Publisert 21.10.2022     Sist endret 21.10.2022

Antall dyr benyttet i forsøk skal rapporteres årlig sammen med formål, hvor dyrene var fra, hvilken belastningsgrad de ble utsatt for osv. Slik rapportering brukes i statistikk som er viktig for å få et korrekt bilde av bruk av forsøksdyr i Norge. Slik statistikk etterspørres av mange og er bl.a. nyttig i 3R-arbeid.

Rapporteringen er et krav i norsk regelverk og følger av EUs forsøksdyrdirektiv. De ulike rapporteringskategoriene er beskrevet her: EUs rapporteringssystem vedlegg III, del A og B.

Mattilsynet har erfart både manglende rapportering og feil rapportering. Manglende rapportering vil medføre dagsmulkt. Feil rapportering kan gjelde bl.a. forsøkets formål og differensiering av belastningsgrad. For å unngå feil rapportering ber vi dere lese denne veiledningen før dere rapporterer.

Vi gjør oppmerksom på at søknader som er sendt inn etter juni 2022, har rubrikker for forsøkets formål og hvor mange dyr dere forventer i de ulike belastningsgradene. Det dere angir der vil være utgangspunktet for rapporteringen.

For vurdering av belastningsgrad, se forsøksdyrforskriften, vedlegg B Forskrift om bruk av dyr i forsøk - Lovdata For fisk, se også Hawkins et al. (2011) Guidance on the severity classification of scientific procedures involving fish.

Årlig rapportering

  • Dyr skal rapporteres det året de er «brukt», dvs. det året de tas ut av forsøket.
    Unntak: feltforsøk hvor dyr ikke kan tas ut av forsøk. F.eks. dersom de merkes, slippes fri og vil forbli merket resten av livet. Disse skal rapporters det året de tas i bruk.
  • Hvert dyr skal kun rapporteres én gang, med unntak av gjenbrukte dyr. Husk at gjenbruk av dyr må være omsøkt og godkjent.

Valg av formål gjøres i søknaden

For søknader som ble sendt inn før juni 2022 må formål velges ved rapportering.

Velg det formål og underformål som passer best med hovedhensikten for forsøket.

Formålet «Basic research»
Med underformålet «Other» skal kun benyttes dersom det ikke fins andre dekkende kategorier.

Formålet «Basic research» skal rapporteres for studier av grunnleggende natur, slik som studier av normale og unormale strukturer, fenomener eller grunnleggende naturlover.

Formålet «Translational and applied research»
Med ulike underformålene skal benyttes for anvendt forskning (forsøksdyrforskriften §10 b og c).

  • Forsøk med ulike fôr og fôringredienser til fisk eller pattedyr skal rapporteres som “Translational and applied research” og “Animal nutrition».
  • Forsøk med fisk og pattedyr som primært handler om velferd, f.eks. uttesting av slaktemetoder, skal rapporteres som “Translational and applied research” og “Animal welfare”.
  • Forsøk med vaksiner til fisk som er under utvikling skal angis som “Translational and applied research” og “Animal diseases and disorders”.
  • Forsøk som er nødvendige for å teste “batch potency” for ferdig utviklede vaksiner (vaksiner med markedsføringstillatelse) skal rapporteres som “Regulatory use and routine production”, med underkategoriene “Regulatory use”, “Quality control (incl. batch safety and potency testing)”, “Batch potency testing”, “Legislation for medicinal products for veterinary use and their residues” og “Legislation satisfying Union requirements” (i de tilfellene det er sammenfall mellom regelverket i Norge og EU).

For «miljøforskning»
«Preservation of species» eller «Protection of the environment in the interests of the health or welfare of human beings or animals” kan være riktig, f.eks. for studier av tap av biodiversitet, forurensning og epidemiologiske undersøkelser blant viltlevende dyr.

Rapportering av opprinnelse («Place of birth”)

  • Dyr fra «…. registered breeder» er dyr født i eller kjøpt fra en godkjent norsk eller europeisk forsøksdyrvirksomhet (EU/EØS) som også har tillatelse til oppdrett («breeder»).
  • Dyr fra «…. not at a registered breeder» er dyr fra husdyrhold, oppdrettsanlegg, viltlevende dyr osv i Norge eller i et EU/EØS-land.
  • Rapporter «Animals born in the rest of Europe» eller «Animals born elsewhere» dersom viltlevende eller andre dyr ikke er født i EU/EØS (inkl Norge).

Rapportering av belastningsgrad

I søknaden skal forventet belastningsgrad angis. Dette vil være utgangspunktet for rapportering av faktisk belastningsgrad etter at dyrene er tatt ut av forsøket. 

Pass på at summen av antallet dyr i disse rubrikkene stemmer med totalt antall dyr.

«Non-recovery” (terminalt)

Skal kun brukes der hele forsøket har foregått under full narkose og dyret er blitt avlivet mens det fortsatt var i narkose, uten at dyret har gjennomgått andre søknadspliktige prosedyrer.

  • Dyr som har dødd under narkose og som ikke er utsatt for prosedyrer/belastninger før narkose skal rapporteres som «mild», ikke som «non-recovery».
  • Dyr som dør som konsekvens av smitte i et smitteforsøk, skal rapporteres som «severe», ikke som «non-recovery».
  • Genmodifiserte dyr med en (litt eller mye) belastende fenotype, og der forsøket er gjort under full narkose (og dyret ikke har våknet opp igjen), skal rapporteres iht den aktuelle belastningsgraden av fenotypen, ikke som «non-recovery». Dette fordi effekten av genmodifiseringen regnes som en prosedyre.
  • Når det oppdages at dyr har dødd av årsaker som har med forsøket å gjøre, skal den rapporterte belastningsgraden være «severe», med mindre det er gjort en faglig vurdering som tilsier at belastningsgraden er mindre enn «severe».
  • Når det oppdages at dyr har dødd av årsaker som ikke har med forsøket å gjøre, skal den rapporterte belastningsgraden reflektere den største belastningen for dyret i forsøket frem til da, forutsatt at tilsynet har vært godt.
Fant du det du lette etter?