Forsøksdyr: Antibiotika behandlingslengde og effekter på mikrobiom og resistensutvikling


Godkjenningsdato 13.12.2018

Utstrakt bruk av antibiotika er antatt å være en av hovedårsakene til økende antibiotika resistente bakterier. Faktorer som volum, konsentrasjon og eksponeringslengde av antibiotika kan påvirke resistensutvikling, det har e.g. blitt demonstrert at lengre behandlingstid er assosiert med økende resistensutvikling. Samtidig viser studier at flere infeksjoner kan behandles effektivt med redusert antibiotika-behandlingtid. På tross av dette er det antydet at det i praksis er vanskelig å implementere kortere behandlingstid. Dette kan relateres til legenes/pasientenes frykt for undebehandling og at man ikke ser tilstrekkelig med fordeler ved å redusere behandlingstiden.

Videre er det også kjent at antibiotika har en stor effekt på mikrobiomet hos pasienten. Dette inkluderer endringer på taxonomisk sammenstning av normalfloraen, genutrykking, proteinaktivitet og metabolismen som er relatert til mikrobiomet. Antibiotika-induserte forstyrrelser av mikrobiomet kan potensielt forårsake sykdom, eksempelvis akutt eller kronisk mage/tarm infeksjon, forstyrrelser på immunforsvaret og metabolismen, samt øke risikoen for astma og allergi.

Ettersom flere studier har demonstrert effektiv behandling av flere infeksjoner ved å benytte redusert behandlingstid er det høyst interessant å undersøke om kortere behandlingtid også reduserer fortyrrelsene av normalfloraen. Dette vil i tilfelle styrke argumentasjonen om å redusere behandlingstiden.

I denne studien ønsker vi å undersøke effektene på mikrobiomet hos mus som blir eksponert for antibiotika (amoxicillin) over ulik tidsperiode. Vi vil også undersøke og sammenligne resistensutviklingen.

Antibiotikaresistens er et stort samfunnsproblem som er forventet å øke de kommende år. Dette forsøket vil både undersøke potensielle positive effekter av å redusere lengden på antibiotikabehandling med tanke på tarmfloraen og med tanke på utvikling av resistens hos sykdomsfremkallende bakterier som forekommer naturlig i tarm. Selv om mikrobiomet hos mus ikke er direkte sammenlignbart med det man finner hos mennesker, vil dette forsøket gi verdifull informasjon om mikrobiomeffekter, resistensutvikling og eksponeringslengde. Resultatene vil øke kunnskapen innenfor dette feltet og målet er at det skal bidra til å styrke argumentasjonen for redusert bruk av antibiotika.

Søknaden inkluderer mus til et innledende pilot-forsøk (n=4), samt til hovedførsøket med 4 behandlingsgrupper (á n=5) med totalt 20 individer. Hele søknader omfatter altså et totalantall på 24 mus.

Dyrene vil bli utsatt for standard doser av Amoxicillin som blir tilført musene via drikkevannet. Skadevirkninger utover bivirkninger av medisineringen bør ikke forventes under dette forsøket og prosedyrene som benyttes kategoriseres som lett belastende.

Krav om erstatning, reduksjon og forbedring:
I dette forsøket benyttes Mus musculus som modellorganisme for å undersøke effekter av antibiotika på tarmflora og resistensutvikling. Ettersom tarmfloraen er en svært sammensatt og kompleks ansamling av mikroorganismer som det ikke vil være mulig å kopiere i en in vitro kultur, vil mus benyttet. Bruk av mus i slike forsøk er gunstig i forhold til klininske forsøk da man enkelt kan kontrollere faktorer som diett og spredning av potensielt antibiotika resistente bakterier.

Antallet mus anses som rimelig, både med tanke på resultater og reduksjon.

Dyrene skal behandles på en forsvarlig og respektfull måte under forsøkstiden der smerte og ubehag i høyeste grad skal forsøkes unngås og der avlivning skal skje på forsvarlig måte.