Forsøksdyr: Atferdsøkologi hos bever 2020-2022


Godkjenningsdato 08.06.2020

Godkjenningsperiode 26.07.2020-26.07.2022

Hovedmålet med prosjektet er å samle inn atferdsøkologiske data på bever. Vi har gjort dette siden 1997 og prosjektet er et langtidsstudie. Spørsmål knyttet til atferd, kjemisk økologi, genetikk og helse vil alle være sentrale temaer. Forskningen kan bidra til økt kunnskap om bevere, atferdsøkologi generelt og benyttes til å forbedre beverforvaltningen.

Prosjektet vil inkludere 100 bevere i året, der kun 30-40 vil få påmontert dataloggere. Vi vil fange inn og merke bevere fra båt ved bruk av håv. Beverne overføres direkte fra håven til en striesekk der de roer seg raskt ned. Alle beverne blir merket med en ID brikke under huden (microship) så vel som et øremerke. Hår plukkes noen hår av fra ryggen på beveren for DNA testing, mens avføring, castoreum- og analkjertelprøver klemmes forsiktig ut gjennom endetarmsåpningen og fra analkjertel og castorsekken. Noen bevere blir også utstyrt med dataloggere (GPS, Daily Diary og VHF) som gjør at vi kan følge med på hvor beverne befinner seg og atferden deres. VHF sendere gir ut et radiosignal som gjør at vi kan følge etter beverne og gjøre direkte observasjoner. GPS gir nøyaktige posisjoner på hvor dyrene har vært. Daily Diary inneholder både akselerometer og magnetometer som gir oss data om atferd, hvordan dyret har beveget seg, og i hvilken himmelretning. Disse loggerne vil bli limt på ryggen til beveren. Etter ca. 2-3 uker blir beveren gjenfanget og loggerne fjernet hvis den ikke allerede har falt av.

Tidligere studier har vist at det er svært få langtidsvirkninger av både fangingen og påmontering av dataloggere. Beverne bruker litt mer tid i hytta den samme natten som de ble fanget og påmontert datalogger, men oppfører de seg normalt den påfølgende natten. Vi har to pågående studier for å se på potensielle negative effekter av fanging og påmontering av loggere.

Langtidsovervåking av beverterritoriene gir unik innsikt i beverens økologi og populasjonsutvikling som kan bidra med viktig informasjon for beverforvaltning både i Norge og internasjonalt. De innsamlede prøvene brukes til å studere beverens genetikk, familiestruktur, kjemisk kommunikasjon og diett. Ved å påmontere dataloggere kan vi overvåke hvordan beverne beveger seg i landskapet, hvilke matressurser som er viktige for dem, og påvirkningfra menneskelig aktivitet.

Beverprosjektet jobber mye med å etterkomme de tre R’ene og forbedre metodene våre.

Replacement: Siden vi skal studere bevere i sitt naturlige miljø kan vi ikke erstatte dyrene.

Reduction: Vi prøver stadig å redusere antall dyr vi inkluderer i prosjektet.

Refinement: Vi jobber med en rekke tiltak for å forbedre forskningsmetodene. Fangsteknikken som er unik for dette prosjektet reduserer stress og minimaliserer håndteringstiden. Vi eksperimenterer også med ulike måter å identifisere dyrene uten å måtte fange dem inn. Vi tester nå en mikrochipleser som kan identifisere beveren på avstand fra båt, og reduserer behovet for å fange inn beverne flere ganger. Vi tester også ut microchiplesere ved åpningen av hytta eller ved beverstier på land for å identifiserer bevere uten å forstyrre dem. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre slike tiltak for å redusere den negative påvirkningen.