Forsøksdyr: Beinmargstransplantasjon og graft-vs-host disease (GvHD)


Godkjenningsdato 25.10.2018

Graft-versus-host disease (GvHD) er en komplikasjon som forekommer i omtrent 50 % av pasienter som mottar transplantasjon av hematopoietiske stamceller ifm behandling av blodkreft, og er en dødelig sykdom hvor donors T-celler går til angrep på pasientens friske vev. Vi har en veletablert rottemodell for akutt GvHD, som vi vil benytte for å 1) finne nye biomarkører som kan forutsi utvikling av akutt GvHD, og 2) hvilken rolle NK-celler og "innate lymphoid cells" spiller i utvikling av akutt GvHD, og 3) teste om NK-celler og/eller "innate lymphoid cells" kan benyttes som celleterapi for å bremse eller forhindre utvikling av GvHD.

Vi søker om å få benytte totalt 300 dyr over en 4-årsperiode (75 dyr/år). Rotter helkroppssbestråles fra en X-ray kilde, og transplanteres med beinmargsceller fra MHC-uforlikelige donorrotter (allogen beinmargstransplantasjon). Beinmargen depleteres for T-celler før transplantasjon. Rottene blir injisert med donor T-celler 14 dager etter beinmargstransplantasjon, og utvikler akutt GvHD etter ytterligere 12-14 dager. Dyrene avlives og ulike organer (lymfeknuter, milt, beinmarg, tarm, lever, lunger, hud, blod) isoleres ut for å teste ulike parametre (celleoverflatereseptorer, cytokiner, cytokinreseptorer, screening av mRNA og miRNA, funksjonelle tester av celler). Vi benytter MHC-kongene rottestammer slik at effekten av MHC-uforlikelighet alene kan studeres. .

For celleterapi, vil dyrene bli injisert med terapeutiske celler som en preventiv behandling, som vil starte samtidig med at T-celler blir injisert, og videre med 2-3 dagers mellomrom. Formålet er å studere om disse cellepopulasjonene kan bremse sykdomsutviklingen. NK-celler og "innate lymphoid cells" isoleres fra friske rotter som vi avler selv (se søknad ID15044 og ID15045), og settes i korttidskultur før de injiseres intravenøst. Effekten vil bli sammenlignet mot en kontrollgruppe som mottar transplantat fra en MHC-identisk donor, og som ikke utvikler akutt GvHD.

Ulike typer immunceller (T-celler, NK-celler, B-celler og muligens "innate lymphoid cells") både i transplantatet og i mottageren bidrar i ulik grad til det kliniske forløpet av denne sykdommen. Slike kompliserte interaksjoner og fysiologi kan ikke reproduseres i et reagensrør, og ingen in vitro test kan erstatte de observasjonene vi gjør i forsøksdyr. Vi ønsker derfor å gjøre in vivo eksperimenter som beskrevet i denne søknaden, for å bedre kunne studere denne kompliserte sykdommen. Vår ekspertise i modellen, samt at å planlegge eksperimentene godt, vil kunne holde antall dyr som benyttes i forsøk til et minimum. Dyr i forsøk følges nøye vha et klinisk skåringsskjema som avgjør når dyr skal avlives, og om de skal få smertestillende eller bløtfor.