Forsøksdyr: Biologiske årsrytmer hos arktisk røye; vil de kunne tilpasse seg en raskt endring i klima?


Godkjenningsdato 14.06.2018

Den arktiske røya (Salvelinus alpinus) har sterke og presise årsrytmer i spiseadferd/matinntak, migrasjon og forplantning. Disse sørger for at den forbereder seg til kommende årstider og oppnår optimal fitness i forhold til de miljøbetingelsene som gjelder for hver årstid. Biologiske årsrytmer har gjennom evolusjonen utviklet seg og tilpasset seg sesongrytmer i miljøbetingelser (for eksempel temperatur og næringstilgang) som har holdt seg stabile over lange tidsperioder og bare endret seg svært langsomt. Tidsfestingen (timing) av disse rytmene synes å være styrt av endingene i daglengde (fotoperiode), som gir pålitelig informasjon om tid på året. De raske klimaendringene vi nå opplever (og som sannsynligvis er menneskeskapt), kan imidlertid føre til en tapt synkroni mellom timingen av biologiske årsrytmene (som styres av en uforandret fotoperiode), og årsrytmen i klimatiske og ernæringsmessige betingelser. På denne bakgrunn skal vi i dette forsøket beskrive i hvilken grad røyas ulike årsrytmer responderer på endringer i fotoperiode (kunstig endring av varighet av fotoperiode-relatert årstid) og derved hvorvidt disse årsrytmene slavisk styres av fotoperioden.
Det er ikke forventet mer enn minimale belastninger for dyrene.
Forsøket har stor grunnforskningsmessig betydning, og er viktig i forhold til å forstå hvordan ulike dyregrupper vil kunne tilpasse seg raske klimaendringer.
De 3 R’ene:
Replacement er uaktuelt pga. de komplekse og integrerte mekanismer som skal måles på intakte dyr
Reduction er gjort gjennom å minimere graden av replikering (duplisering) av behandlingsgruppene og antall prøvetatte dyr. Sistnevnte er gjort i forhold til å kunne bruke sterk, parametrisk statistikk.
Refinement: Vårt forsøksoppsett gjør at vi kan adressere flere biologiske prosesser i et og samme forsøksoppsett og i en og samme gruppe dyr. Vi har også velprøvde og –etablerte analysemetoder som sikrer at ikke verdien av forsøkene ødelegges i forbindelse med analyser. Videre skal det gjennomføres transcriptomikkanalyser av blod for å undersøke om disse kan gi gode data på sesongendringer og som sådan kan brukes i fremtiden som en erstatning til å avlive fisk.
Det totale antall fisk som skal prøvetas og avlives i forsøket er 224. I tillegg skal 208 fisk fungere som «statister» for å få riktig tetthet av fisk i karene. Disse skal ikke prøvetas.