Forsøksdyr: Effekter av et marint bevaringsområde på berggylt studert ved akustisk telemetri


Godkjenningsdato 18.06.2018

Havforskningsinstituttet har en sentral rolle i rådgivning og forskning knyttet til marine bevaringsområder i Norge og spesielt det marine reservatet i Tvedestrandfjorden, Aust-Agder. Dette området ble etablert i juni 2012 og har, som det eneste i sitt slag i Norge, totalt fiskeforbud. Målsetningen er å restaurere lokale bestander av høstede arter slik som torsk. I februar 2018 fattet Nærings- og fiskeridepartementet vedtak om at nullfiskeområdet - Furøya forbudssone – skal opprettholdes i 5 nye år. Havforskningsinsituttet ønsker å følge opp dette vedtaket gjennom konkret forskning, råd og formidling. Fram til nå har vi lagt mye innsats i å evaluere effekten av det marine reservatet på torsk og sjøørret i fjorden. Vi har da brukt akustisk telemetri som et verktøy for å kartlegge fiskens habitatbruk, bevegelse og overlevelse (torsk: FOTS ID 6037; sjøørret: FOTS ID 13010). Metoden innebærer at enkeltfisk utstyres med såkalte lydmerker som sender signaler til et nettverk av utplasserte mottakere. Vår forskningsgruppe ved Havforskningsinstiuttet i Flødevigen har nå opparbeidet 12 års erfaring med bruk av akustisk telemetri som verktøy innen feltbasert forskning, og vi søker med dette om tillatelse til å merke voksen berggylt (Labrus bergylta) med akustiske sendere i det marine researvatet i Tvedestrandfjorden. Formålet er å evalulere i hvilken grad denne arten oppnår beskyttelse av det eksisterende bevaringsområdet, samt å bygge grunnleggende kunnskap om berggyltas romlige økologi og demografi som kan benyttes inn mot framtidige forvaltningstiltak. Studien må også i noen grad anses som en pilot på veien mot en økosystembasert forvaltning, der vi bygger erfaring med akustisk telemetri som et verktøy for å studere et mangfold av arter. Vår kunnskap om berggylta er mangelfull. Dette er uheldig, siden det foregår et omfattende fiske etter denne arten til bruk som rensefisk i akvakulturanlegg for laks og ørret. Vi forventer derfor at prosjektet vil framskaffe ny kunnskap om berggyltas økologi som vil være til direkte nytte for forvaltningen. Vi ønsker å merke totalt 30 voksne individer (> 35 cm, 800 g). Basert på erfaringene med akustisk merking av torsk og sjøørret så kan vi ikke merke færre fisk uten at det fører til lite robuste estimater på overlevelse og områdebruk. Dette henger sammen med at enkeltindivider av fisk ofte har svært ulik og variabel adferd. Vi forventer ingen vesentlige negative effekter på den fisken som merkes. Erfaringene med torsk og sjøørret er at så lenge merkingen gjennomføres på våren eller forsommeren når vannet er kaldt (< 16 grader) vil overlevelsen være tilnærmet 100% (denne studien vil også kvantifisere overlevelse og eventuell merkedødelighet for berggylt). Selv om akustisk merking innebærer et større inngrep enn enkel ID-merking så gir det langt mer presise data. Det betyr at antall merkede fisk kan reduseres betydelig. Vi vurderer det imidlertid slik at studien ikke kan erstattes av et teoretisk arbeid. Uten grunnleggende empiriske data er det vanskelig å parameterisere slike modellstudier, og det er nettopp grunnleggende empiriske data om berggylta i dens naturlige miljø som vi ønsker å framskaffe.