Forsøksdyr: Kartlegging av lappspovens hekkeområder, trekkruter og vinteroppholdssteder vha. miniatyr satellittsender og farge/kodefotringer


Godkjenningsdato 18.04.2018

Kartlegging av de norske lappspovenes hekkeutbredelse og trekkruter. Den norske bestanden er anslått til 1750-2000 par (Shimmings & Øien 2015) men det foreligger ikke gode bakgrunnsundersøkelser for dette anslaget. Gjenfunn av ringmerkede fugler og observasjoner av individer med fargeringer antyder at fuglene som raster og sannsynligis hekker i Finnmark tilhører nominatunderarten som har sitt viktigste overvintringsområde i Vadehavet i Danmark, Tyskland og Nederland. Bruk av miniatyr satellittsendere er essensielt for å kunne knytte sammen individers bruk av hekke, raste og overvintringsområde i forhold til populasjonstilhørighet og derav forvaltningsregime. Prosjektet foregår i Porsangerfjorden som har en betydelig andel av rastende lappspover på vårtrekk - opptil 80% av det norske bestandsanslaget. Det er likevel usikkert om de rastende lappspovene er hekkefugler som tilhører Finnmark, og det vil være en viktig målsetting for prosjektet å kartlegge dette. Fuglene fanges enten vha. et lite kanonnett som skytes over fuglene når de sitter på hvileområder på tørre grusbanker ved Porsangerfjorden eller med en mindre fjernstyrt klappfelle som monteres i samme område. Resultater fra satellitttelemetrien kombineres med bruk og avlesninger av kodefotringer og knyttes opp mot inventeringer foretatt i viktige våtmarksområder i Finnmark for bla. å produsere et nytt anslag for den norske hekkebestanden samt for å kartlegge trekkrutene, overvintringsområdene og hekkeplassene for lappspovene i Norge. Dette er en av de artene som antas å møte store utfordringer pga klimaendringer, slik at kunnskap om disse faktorene vil være viktig for å utarbeide en bevaringsstrategi for lappspoven. Lappspoven er en av satsningsartene for bevaringsprogrammet AMBI (Arctic Migratory Bird Initiative) som drives av CAFF (Conservation of Arctic Fauna and Flora) og hvor Miljødirektoratet har satt fokus på behovet for slike data for å bevare/forvalte bestanden av lappspoven i Norge og internasjonalt. I likhet med de andre forekommende spoveartene i Europa er bestandstrenden for lappspoven nedadgående. For den nærstående arten svarthalespove som er i nedgang i hele Europa og for fjelljo som er en sårbar art som hekker i samme habitat som lappspoven ønsker vi å merke et begrenset antall individer med fargeringer for å komme i gang med å besvare tilsvarende spørsmål for disse artene som for lappspove og for å gi utfyllende og komparativ informasjon om lappspovens situasjon.