Forsøksdyr: Kartlegging av stedtrohet til hekkeområder, trekkruter, og vinteroppholdssteder vha. farge/kodefotringer for vadefugler


Godkjenningsdato 29.04.2020

Godkjenningsperiode 08.05.2020-07.05.2022

Lappspove, svarthalespove, storspove, brushane, boltit, fjelljo og vipe er arter som er i tilbakegang eller forventes å få en negativ bestandsutvikling. For lappspove og brushane foregår fangst ved Porsangerfjorden, Finnmark som har mange rastende lappspover på vårtrekk og hvor det finnes spillplasser for brushane. Der hekker også vipe og storspove. Lappspovene fanges vha. et lite kanonnett som skytes over fuglene eller med en mindre fjernstyrt klappfelle når de sitter på hvileområder. Brushane, storspove og vipe, boltit og fjelljo fanges enkeltvis på hekkeplassen i de tilgrensende fjellområdene til Porsangerfjorden og i tillegg vil det gjøres fangstforsøk på Hardangervidda (Vestland), kystområder i Nordland og i jordbrukslandskap på Jæren i Rogaland for disse artene. Fangst vil også for disse artene foregå med en mindre fjernstyrt klappfelle på samme måte som for lappspove.

a) Forsøkets formål: Resultater fra avlesninger av farge/kodefotringer knyttes opp mot inventeringer foretatt i viktige våtmarksområder for bla. å produsere et nytt anslag for de norske hekkebestandene samt for å kartlegge trekkrutene, overvintringsområdene og hekkeplassene for disse artene i Norge. Dette er arter som antas å møte store utfordringer pga. klimaendringer, slik at kunnskap om disse faktorene vil være viktig for å utarbeide en bevaringsstrategi for dem.

b) forventede skadevirkninger på dyrene: Ingen forventede skadevirkninger. Dette er svært lette fotringer som ikke veier mer enn de vanlige individmerkingsringene i metall som det merkes store mengder av individer av svært mange fuglearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.

c) forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi: Flere av disse artene er satsningsarter for bevaringsprogrammet AMBI (Arctic Migratory Bird Initiative) som drives av CAFF (Conservation of Arctic Fauna and Flora) og hvor Miljødirektoratet har satt fokus på behovet for slike data for å bevare/forvalte bestandene av disse artene i Norge og internasjonalt. Bestandstrendene for lappspove og brushane er nedadgående. Svarthalespove, vipe og storspove er i nedgang i hele Europa mens boltit og fjelljo er sårbare arter som forventes å påvirkes negativt av klimaendringer. Bruk av farge/kodefotringer er imidlertid viktig for alle disse artene for å kunne knytte sammen individenes bruk av (og grad av stedtrohet til) hekke, raste og overvintringsområder i forhold til populasjonstilhørighet. Dette er viktig for forvaltningen av bestandene.

d) hvor mange og hva slags dyr skal brukes: Voksne individer av begge kjønn. I tillegg til unger av storspove, svarthalespove og vipe. Vi ønsker å benytte fargeringer på inntil 100 individer av storspove og lappspove, inntil 50 individer av svarthalespove og på inntil 80 individer av fjelljo, boltit, brushane og vipe. Det er snakk om å benytte samme type fotringer med inskripsjon for alle artene.

e) hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves: Vi har tidligere benyttet satellittsendere/GPS-loggere på flere av disse artene. Vi søker ikke om annen instrumentering (GPS/satellittsendere eller loggere) i denne omgangen, men avventer det til vi har fått utviklet ferdig sendere/loggere som kan monteres på tilsvarende fotringer som vi benytter her (eller med andre gode festemetoder).