Forsøksdyr: Konsekvensen av revmatoid arthritt på utvikling av hjertesvikt


Godkjenningsdato 29.01.2018

Epidemiologiske studier har avdekket at pasienter med revmatoid arthritt (RA) har dobbelt så høy forekomst av hjertesvikt. Årsaksmekanismene er derimot ukjente.

Formålet med forsøket: Studien søker å kartlegge betydningen av revmatoid arthritt (RA) på etablering og progresjon av hjertesvikt ved å avdekke betydningen av kardialt utgangspunkt, samt undersøke mekanistisk årsaksammenheng.

Forventet skadevirkning på dyrene: To intervensjoner vil ha skadevirkning på musene: thorakotomi (under anestesi og analgesi) og konstriksjon av aorta med påfølgende varierende hjertebelastning, samt immunologisk induksjon av monoarthitt.

Forventet nytteverdi av forsøkene: Ved å avklare på et mekanistisk nivå årsakssammenheng mellom RA og hjertesvikt vil vi kunne definere risikogrupper blant pasienter med RA for hjertesviktutvikling. Vi vil dessuten kunne danne grunnlag for nye behandlingsstrategier.

Antall og type dyr: Mus av begge kjønn vil brukes i studien. Totalt sett vil det inngå 8 paralelle grupper (3 ulike aortakontriksjonsgrader og en shamgruppe, med eller uten RA) der hovedendepunkt er systolisk hjertefunksjon (ejeksjonsfraksjon - EF %) målt ved ekkokardiografi og MR. Basert på kjent variasjon av EF% med aktuell modell basert på en definert grad av aortakonstriksjon og en antatt forverret funksjon med samtidig RA på 5 prosentpoeng vil studien trenge totalt 160 mus (20 mus i hver gruppe), dette inkluderer forventet frafall på 10% (peroperativ og kort postoperativ død etter aortakirurgi).

Info om etterlevelse av 3R: Det finnes ingen alternative studier uten bruk av forsøksdyr som kan erstatte foreslått eksperiment. Hovedhensikten er å studere konsekvensen av den komplekse sirkulatoriske responsen mediert av RA på hjertet. Derimot er både aortakonstriksjonsmodellen og den eksperimentelle RA-modellen raffinert iht alternative modeller som gjør at antall forsøksdyr nødvendige er betydelig redusert. 1) Tradisjonelle aortakonstriksjonsmodeller ved bruk av ligatur og mal medførte både høyere peroperativ mortalitet og en betydelig større variasjon i konstriksjonsgrad. Ved bruk av standarisert ring er peroperativ dødlighet betydelig lavere og forventet belastningsgrad på hjertet mye mer homogen (som gir lavere variasjon og derav bruk for mindre antall dyr). RA modellen valgt gir også en svært høy grad av homogenitet iht sykdomsmanifestasjon sammenlignet med andre modeller og har en adskillig lavere negativ påvirkning på musene. Totalt sett betyr dette både behov for færre forsøkdyr enn alternativene og en klar forbedring iht negativ påvirkning på dyrehelsen.