Forsøksdyr: Merking av makrellstørje


Godkjenningsdato 19.06.2020

Godkjenningsperiode 15.07.2020-15.07.2022

Bestanden til makrellstørjen har vokst betydelig de siste årene, og arten har et enormt økonomisk potensial for norske fiskerier. Norge har begynt å fiske kommersielt etter arten de siste årene, men siden arten har vært fraværende i mange år, er det lite kunnskap om størjens økologi og utbredelse i Nordiske farvann. Nærings- og fiskeridepartementet har bedt Havforskningsinstituttet om å øke forskningsinnsatsen på makrellstørje, blant annet ved å studere vandring og utbredelse. Dette er viktig informasjon for en framtidig bærekraftig forvaltning og kvotefastsettelse. Gjennom en søknadsprosess har Fiskeridirektoratet rekruttert egnete stangfiskere for å sikre vellykket fangst og høy overlevelse av makrellstørje. Fiskelagene har en teamleder som alltid er ombord. Denne teamlederen har bekreftet å ha erfaring med innhaling, håndtering og utslipp av fisk over 100 kg. Ved merk- og slippfiske etter makrellstørje skal utvalgte fiskelag merke levende og levedyktig makrellstørje med spagettimerke før den slippes (jf. §45 i 18-02 Recommendation by ICCAT establishing a multi-annual management plan for bluefin tuna in the Eastern Atlantic and the Mediterranean Sea og §11: Forskrift om regulering av fisket etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2020). Teamledere som selv skal merke får teoretisk opplæring i forhold til merking og humane endepunkter før fisket starter. Dataene inngår i et stort Atlantisk merkeprosjekt som ledes av ICCAT-GBYP (https://www.iccat.int/GBYP/en/tagging.asp) for å studere størjens vandringsmønster, økologi og utbredelse. Gjenfanget fisk vil dermed bli rapportert til ICCAT-GBYP. I tillegg skal det tas en biopsiprøve (finneklipp) hvis praktisk mulig for å identifisere opprinnelsen til fisken. Studier har vist at overlevelsen er veldig høy på stangfisket størje når disse fanges med tilpasset utstyr og av erfarne stangfiskere. Det søkes derfor om merking av inntil 400 makrellstørjer med spaghettimerke. I tillegg søkes det om merking av inntil 40 makrellstørjer med satellittmerke som vil gi detaljert kunnskap om vandringsrutene. Satellittmerking gjøres av forskere fra Havforskningsinstituttet siden dette er mer komplisert enn merking med spaghettimerke. Erfaringer fra tidligere år og andre land, og utstrakt metodetesting i Norge, har vist at metoder som erstatter bruk av levende agn (for eksempel kunstig agn) oppnår ikke høy nok fangstrate for å merke ønsket antall makrellstørje. Derfor søkes det om å bruke inntil 40000 levende makrell som agn, selv om antallet makrell som blir brukt til slutt vil etter all sannsynlighet være mye lavere. For å oppnå de ønskete resultater kreves det merking av villfanget størje. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på størjene siden merking av makrellstørje og finneklipping er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken. Bruk av makrell som levende agn forventes å være moderat belastende. For å redusere belastingstiden, vil alle individene som har blitt brukt som levende agn bli avlivet etter senest 3 timer.