Forsøksdyr: Monitorering av pankreastransplantat med mikrodialysekatetre


Godkjenningsdato 07.03.2018

Komplikasjonsraten etter pankreastransplantasjon er meget høy og så mange som 20-30% får blodpropp i transplantatet. Dette oppdages ofte så sent at transplantatet ikke kan reddes og må fjernes. Formålet med prosjektet er å utvikle overvåkningsverktøy som kan oppdage alvorlige komplikasjoner såpass tidlig at den transplanterte bukspyttkjertelen kan reddes.

Forsøket vil bli gjennomført som et akutt eksperiment på gris i narkose og det vil ikke bli noen skader på dyrene.

Vi har stor erfaring med å bruke mikrodialyse for å overvåke transplanterte levre. Vi mener at mikrodialyse også vil kunne være en egnet metode for å overvåke pankreastransplantat. Vi har også stor dyreeksperimentell erfaring med å oppdage lokale sirkulasjonsfortyrrelser med IscAlert pCO2 sensor. Vi er i sluttfasen av en stor pasientstudie med mikrodialysekateter plassert foran og bak den transplanterte bukspyttkjertelen. Vi legger katetrene utenfor transplantatet for å unngå potensielt skadelig lekkasje av pankreassaft til bukhulen. Resultatene fra denne studien er ikke ferdig analysert, men der åpenbart at vi er i behov av å utvikle metoden til å bli mer spesifikk. Vi får et tidlig varsel på at noe kan være galt som krever umiddeIbar oppfølging i form av CT-undersøkelse, men vi får for mange falsk positive resultater. F.eks. kan omkringliggende blod, selv i små klinisk ubetydelige mengder, gi tilsvarende målinger som en sterkt nedsatt eller opphørt blodsirkulasjon til transplantatet. Vi er med andre ord i behov av å øke spesifisiteten til metoden. Vi tror spesifisiteten vil kunne øke betraktelig med å legge katetrene inn i pankreasvevet, men er i behov av å utvikle metoden for å gjøre den tryggere for mennesker. Den vitenskapelige nytteverdien er stor og resultatene vil nokså omgående kunne komme pasientene/samfunnet til gode.

I en modell på inntil 10 gris vil vi sammenlikne mikrodialysemålinger fra og utenfor pankreasvev under arteriell og venøs avklemming av blodsirkulasjonen til kjertelen, og vi vil undersøke om vevslim (fibrinogen-TachoSil) vil kunne forhindre lekkasje av pankreassekret til bukhulen. Vi vil også undersøke om IscAlert/pCO2-sensoren oppdager sirkulasjonsforstyrrelser så tidlig som den har gjort i tidligere forsøk på andre organ. Det vil bli lagt et mikrodialysekateter (CMA 71)og en IscAlert sensor i pankreasvevet, det vil bli lagt TachoSil ved begge innstikkene, og et mikrodialysekateter vil bli lagt på utsiden av pankreas tett på kapselen. Alle katetre har en diameter på <1mm. Det vil bli gjort isolerte og kombinerte avklemminger av venen og arterien på inntil to timer. Det vil bli gjort målinger av laktat, pyruvat, glukose og glyserol fra mikrodialysekatetrene hvert 30. minutt gjennom hele forsøket, mens pCO2 vil bli målt kontinuerlig.

Forsøket vil ikke kunne erstattes med kliniske forsøk da vi per i dag anser det for risikabelt mht. lekkasje av pankreasvæske til fri bukhule. Ved å gjøre både arteriell og venøs avklemming på de samme dyrene, repetere avklemminger, og bruke mikrodialyse og IscAlert sensor på de samme dyrene vil vi redusere antall dyr til et minimum. Metoden er et resultat av kontinuerlig forbedringsarbeid. Dyrene vil få full narkose, holdt under kontinuerlig oppsikt av anestesilege, og bli avlivet mens de fortsatt er i narkose.