Forsøksdyr: Nivåer og effekter av miljøgifter i havert i Froan Naturreservat


Godkjenningsdato 08.09.2020

Godkjenningsperiode 10.09.2020-31.10.2021

1 Formål
Søknaden er identisk med søknad i fjor, som ble innvilget (FOTS ID 21288). På grunn av flere forhold var det ikke mulig å gjennomføre forsøket i 2019, og ny søknad sendes derfor inn for de neste to år uten at antall forsøksdyr er endret.
Hensikten med prosjektet er å ta blodprøver, biopsi av spekk, samt hårprøver av havertunger (Halichoerus grypus) i Froan Naturreservat for å undersøke nivåer og effekter av forbudte og nye uregulerte miljøgifter hos den norske havert-populasjonen. Bakgrunnen er at det siden 2001 har vært en dramatisk nedgang i populasjonen av havert langs norskekysten. I 1990-årene ble det påvist effekter av persistente klorerte miljøgifter, som i dag er regulert gjennom Stockholmkonvensjonen, på stoffskiftehormoner og vitaminstatus hos havertunger. Etter de internasjonale reguleringene gjennom Stockholmkonvensjonen har nivåene av disse miljøgiftene generelt blitt redusert i miljøet. Imidlertid så har nivåer av nye persistente erstatningskjemikalier økt i biota, og spesielt i sjøpattedyr da disse er topp-predatorer og forbindelsene biomagnifiseres. De siste rapporteringer om nivåer av persistente organiske miljøgifter i sjøpattedyr langs norskekysten er fra tidlig 2000-tallet, og en har derfor ikke kunnskap om hvordan belastning og effekter har endret seg.
Prosjektets hypotese er derfor at selv om nivåer av de regulerte kjemikaliene (som f.eks PCB) er betydelig redusert i havertunger langs norskekysten fra 1990-årene til 2019, så har nivåene av nye uregulerte erstatningskjemikaler med potensielle hormonforstyrrende effekter økt betydelig i samme periode. Videre hypnotiserer prosjektet at nivåene av nye erstatningskjemikalier med hormonforstyrrende effekter er så høye hos havertunger at de påvirker dyrenes helse negativt, noe som potensielt medfører økt dødelighet
hos havertunger.

2 Skadevirkninger
Havertungen forstyrres i 10-30 minutter under prøvetakningen. Erfaringsmessig forårsaker
blodprøvetakingen ingen blødninger etter prøvetakning, og det er lite blødning etter biopsi fordi det
subkutane fettet ikke har blodårer. Tildekking av såret med vannbestandig plaster vil bidra til at såret heles raskt. Prøvetakningsområde på dyret desinfiseres før og etter prøvetakning. Gjenfangster i tidligere prosjekter viser at ungene vokser normalt etter prøvetakning og at mor-unge kontakten derfor ikke forstyrres av aktiviteten.

3 Forventet nytteverdi
• Kunnskap om i hvilken grad internasjonale reguleringer av produksjon og bruk av miljøgifter (jfr
Stockholmkonvensjonen) har resultert i redusert eksponering for aktuelle miljøgifter i havert.
• Vitenskapelig dokumentasjon om nye miljøgifter som bør inkluderes i Stockholmkonvensjonen.
• Kunnskap om i hvilken grad nye erstatningskjemikalier biomagnifiserer og påvirker helsen til havertunger.
• Kunnskap om i hvilken grad eksponering for miljøgifter kan være medvirkende årsak til den dramatiske populasjonsnedgangen hos den norske havertbestanden.

4 Antall dyr og art
Havert (Halichoerus grypus), 25 individer.

5 Hvordan etterleve 3R
Replacement: Det er ikke mulig å gjennomføre studiet uten å prøveta havert i felt
Reduksjon: Power-analyse er gjennomført for å beregne det antall prøver som er nødvendig
Refinement: Håndteringen av dyrene er justert i redusert i forhold til tidligere studier for å redusere
forstyrringen.