Forsøksdyr: Optimal høsting og evolusjonære prosesser i elgbestander - fortsettelse 2018


Godkjenningsdato 09.01.2018

Norsk elgforvaltningspolitikk de siste tiårene har resultert i at mange norske elgbestander i dag har et svært skjevt kjønnsforhold med en stor overvekt av eldre kyr.

Teoretiske analyserav genetisk dynamikk i aldersstrukturerte bestander, og våre preliminære resultater, har vist at slike endringer av alders - og kjønnssammensetning kan ha stor innvirkning på den genetiske dynamikken og evolusjonære prosesser i bestandene. Dette fordi skjevheter i bestandsstrukturen påvirker den genetiske driften og sannsynligheten for at fordelaktige mutasjoner fikseres i bestanden, som igjen påvirker i hvor stor grad elgen er i stand til å tilpasse seg endringer i miljøet.

Elgens potensiale for høy kalveproduksjon kombinert med høy kalveoverlevelse gir svært høy demografisk varians. Dette innebærer at rettet avskyting mot okser og kalv kan ha svært store konsekvenser for den genetiske dynamikken i norske elgbestander.

Mye tyder også på at elgen er blant de artene som vil være svært følsomme for de forventede klimaendringene. Det er derfor stort behov for å utvikle avskytningsstrategier som i minst mulig grad påvirker de naturlige evolusjonære prosessene i norske elgbestander.

Vi trenger da bedre kunnskap om elgens genetiske egenskaper. Av spesiell betydning er det å kjenne arvbarheten i karakterer som påvirker elgens evne til å produsere rekrutter til framtidige generasjoner. Slike data er vanskelige å framskaffe hos ville dyr fordi det krever både individuell kunnskap om paringssuksessen til alle individene og hvordan disse er beslektet.

For norsk elg er vi i den enestående situasjon at vi kan framskaffe slike data fra øya Vega i Nordland, der nesten alle elg på øya har vært radiomerket og DNA-samplet siden 1992. Også før dette er det tatt prøver av mange av elgene som har vært på øya siden de første dyra kom dit på midten av 80-tallet. Ved hjelp av moderne DNA-teknikker kan vi nå rekonstruere et slektskapstre for elgen på øya og bruke denne til å beregne de nødvendige genetiske parametere. Disse parameterne kan deretter implementeres i høstingsmodeller for å finne avskytningsmetoder som i minst mulig grad påvirker de evolusjonære prosessene.

Prosjektet legger til grunn at en høyest mulig andel av kjente dyr i elgbestanden på Vega utstyres med radiosendere for å kartlegge bestandsdynamikk, områdebruk, livshistoriedynamikk, demografi, slektskapsforhold og evolusjonære prosesser. Vega har normalt en vinterbestand av elg på mellom 35-50 dyr i alle aldersklasser, og en årlig tilvekst på 20-30 kalver. Uttak i bestanden skjer gjennom regulær jakt. Med bakgrunn i erfaringstall fra søkende institusjons egen virksomhet i dette og lignende elgprosjekt siden midten av 80--tallet, forventes det ingen skadevirkning på dyrene.

Nina har siden begynnelsen av 80-tallet bedøvd og merket elg med radiosendere, og vi har i denne perioden vært en pådriver overfor telemetriutstyrsleverandører for å utvikle utstyr som i størst mulig grad ivaretar dyrevelferdsaspektet. Alt arbeid med dyrene etter merking er orientert mot å studere dyrene mest mulig upåvirket av vår behandling, og våre interne rutiner for datainnhenting i felt har vært raffinert kontinuerlig med dette for øyet.