Forsøksdyr: Robust fisk; fôr til stressperioder for laks


Godkjenningsdato 06.04.2018

Laks i oppdrett er utsatt for ulike typer stress gjennom hele livssyklusen. Dette kan være blant annet sortering og transportering, men også endring i daglige rutiner, vaksinering, behandling mot patogener, lusetelling og avlusning. Endringen fra medisinsk avlusning til mer ikke-medikamentelle mekaniske metoder har de siste årene vært med på å øke stress og håndtering av fisken. I tillegg kan ytre påvirkninger som økt sjøtemperatur og lavt oksygeninnhold i vannet kan føre til stress.

Formålet med forsøket er å undersøke om tilsetting av næringsstoffer utover behovet for optimal vekst i fôr til Atlantisk laks kan reduserer den negative effekten av stress på velferd og fôropptak til oppdrettslaks. Dette kan redusere vekstdepresjoner i sjøvannsfasen, gi en mer robust fisk med styrket immunrespons, færre sykdomsutbrudd og dermed redusert dødlighet.

Tidligere forsøk har gitt oss informasjon og kunnskap om stressmetoder (søknad med Id 8843, 13186 og 8006) og respons på stress, dette forsøket vil bygge videre på disse resultatene med mål om å utvikle et kommersielt fôr som vil kunne gi en mer robust fisk gjennom stressperiodene, og som kommer seg raskere etter stressfulle episoder.

Trengning av fisk eller at fisken tas opp vannet for en kortere periode er vanlige hendelse i oppdrett ved f.eks. flytting, sortering, vaksinering og avlusing. Ved de planlagte stress-metodene i forsøket simuleres de stressforhold som fisken kan oppleve i en oppdrettssituasjon. Det forventes at fisken raskt gjenvinner homeostasis etter stresset, men at appetitten vil være redusert de påfølgende dagene. Det kan også forventes noe skjelltap under håving av fisk, men ellers forventes ingen smerter eller skader på fisken.

Forsøket utføres med Atlantisk laks (Salmo salar L.) med gjennomsnittsvekt på ca 120 gram ved oppstart. Forsøket gjennomføres i totalt 21 kar, der 15 kar skal stresses og de resterende 6 fungerer som ustresset kontroll. Totalt 735 (35/kar) fisk settes inn i forsøket, og av disse vil 525 bli stresset. De stressede fiskene vil fordeles på 5 ulike dietter i triplikat, i tillegg blir to av diettene gitt til triplikate kar av ustresset fisk. Etter en fôringsperiode på 3 uker vil fisken stresses en gang per uke i 3 uker etterfulgt av en restitusjonsperiode på 3 uker. Deretter gjentas et ukentlig stress i 3 uker til, før forsøket avsluttes med nok en restitusjonsperiode.

Det finnes ingen alternativer til å benytte levende fisk, da stressrespons må måles på hele dyret. Primærresponsen er økning i kortisolnivå, og man trenger hele dyret for å produsere hormoner og måle responsen. Endringer i laktat og glukose er sekundær responser, mens tertiære responser er redusert vekst, dårligere sykdomsmotstand og økt dødlighet. Dette kan ikke måles in vitro.
Bruk av forsøksdyr er uungåelig, men med unntak av stressperiodene utsettes ikke fisken for noen form for ubehag i løpet av forsøket. Fisken vil bli nøye overvåket, og ved tegn til at fisken får varig ubehag etter stresset avsluttes forsøket. Ved uttak av blod, skinn og slimprøver vil fisken bedøves og avlives, det vil ikke bli tatt prøve av den samme fisken to ganger.