Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsloven


Publisert 26.01.2011 | Sist endret 06.07.2016

Hvis noen bryter reglene for hold av dyr, skal Mattilsynet reagere for å sikre at reglene blir fulgt i fremtiden. Regelspråk kan være vanskelig å forstå. Derfor har vi laget en forenklet oversikt over de vanligste reaksjonsformene Mattilsynet bruker.

Reglene for hold av dyr står i Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og i forskriftene som hører til denne loven. Mattilsynet følger reglene i forvaltningsloven når vi behandler saker. Her finner du forskriftene, velg "Dyr og dyrehold" nedtrekkslisten. Denne artikkelen er ment som en lettfattelig oversikt. Den gir ikke en fullstendig gjennomgang av reglene.

Mattilsynets rolle er ikke å gi straff til dyreholdere som har brutt regelverket. Vår oppgave er å prøve å få dyreholderen til å følge reglene, slik at dyrene har det bra. Vi har flere reaksjonsformer for å få til dette. Vi skal ikke reagere strengere enn det vi mener er nødvendig for at reglene skal bli fulgt.

Påpeking av plikt

Dette er Mattilsynets mildeste reaksjonsform. Vi forteller dyreholderen hva som står i regelverket og at den som driver med dyr, har plikt til å følge reglene. Dette kan vi gjøre ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang dyreholderen bryter denne regelen. Hvis dyreholderen fortsetter å bryte regelen, vil det bli fulgt opp med et formelt vedtak med pålegg om å etterleve regelverket.

Vedtak og varsel om vedtak

Hvis vi vil kreve at dyreholder endrer noe ved dyreholdet sitt, må vi fatte et formelt vedtak. Dette kalles ofte et pålegg. Før vi fatter et vedtak, sender vi vanligvis et varsel til dyreholderen om hva vi har tenkt å bestemme. Vi gir en frist til å si fra hvis man mener at vi vurderer saken feil, eller hvis man har andre viktige opplysninger. Hvis dyreholderen retter opp feilen innen fristen, kan vi ofte avslutte saken uten å vedta noe pålegg.

Hvis man får et pålegg fra Mattilsynet, kan man klage på dette innenfor en ny tidsfrist. Hvis vedtaket er fattet av et avdelingskontor, er det hovedkontoret som skal behandle klagen.

Vedtak uten forhåndsvarsel/hastevedtak

Hvis det er viktig for dyrenes velferd, kan vi pålegge dyreholderen å rette feil umiddelbart. Eventuelt kan vi varsle muntlig på stedet at vi tenker å komme med et pålegg, og sette fristen for å uttale seg til senere samme dag eller dagen etter.

Dette regnes også som formelle vedtak som man kan klage på hvis man er uenig.

Eksempler på pålegg

Innholdet i vedtakene som Mattilsynet fatter, varierer med hvilke feil eller mangler som er avdekket. Eksempler på pålegg kan være

  • å sikre stor nok plass til kalver som står i for små binger
  • å sikre at storfe får komme ut på beite om sommeren
  • å reparere innredning som er ødelagt og medfører fare for at dyr kan skade seg.

Opptrappende virkemiddelbruk

I de fleste tilfeller vil den som har ansvaret for dyrene rette opp feilen når vi har påpekt at man har plikt til det, eller gitt pålegg om utbedring. Hvis dyreholderen derimot ikke følger opp veiledning eller pålegg, benytter vi det som kalles opptrappende virkemiddelbruk for å oppnå at regelverket etterleves. Dette betyr at vi fatter nye vedtak med strengere virkemidler.

Da kan Mattilsynet for eksempel bestemme at dyreholderen må betale tvangsmulkt, eller vi kan gi forbud mot bestemte aktiviteter, avvikle dyreholdet eller ta dyr i forvaring. Hvis regelbruddet er svært alvorlig, anmelder vi dyreholderen til politiet. I noen tilfeller må dyr avlives.

Tvangsmulkt

Mattilsynet kan bestemme at dyreholderen må betale en mulkt for hver dag som går uten at feil blir rettet. Dette gjør vi hvis det er nødvendig for å tvinge dyreholderen til å følge reglene.

Overtredelsesgebyr

Mattilsynet kan også bestemme at dyreholderen må betale et overtredelsesgebyr hvis man har brutt reglene for dyrevelferd uaktsomt eller med vilje. Størrelsen på gebyret henger sammen med hvor alvorlig saken er, om dyreholderen har tjent penger på bruddet, og om vi har hatt store kostnader med saken.

Forbud mot aktiviteter

Mattilsynet kan bestemme at noen ikke lenger får lov til å eie, passe på, avle på eller trene dyr. Forbudet kan gjelde i en viss tid eller for all fremtid.

Avvikling av dyrehold og midlertidig forvaring

Hvis vi mener at en dyreholder ikke kan ta godt nok vare på dyra sine, kan vi bestemme at hele eller deler av dyreholdet må avvikles. Noen ganger får dyreholderen lov til å avvikle dyreholdet selv, innenfor en gitt tidsfrist. I andre tilfeller vurderes dette ikke forsvarlig. I noen tilfeller må vi avlive dyr som lider der og da.

Mattilsynet kan ta dyr i midlertidig forvaring. Dette gjør vi hvis det er nødvendig å ta dyrene ut av dyreholdet umiddelbart, for eksempel i tilfeller der det ikke er forsvarlig at dyreholder selv får avvikle dyreholdet (se over). Vi plasserer dyrene et sted der de får nødvendig stell, for eksempel i kennel, inntil situasjonen kan løses permanent. Hvis dyrene ikke kan leveres tilbake, og dyreeieren nekter oss å omplassere dyrene til en ny eier, må de avlives.

Fant du det du lette etter?